Gamle Bergen museum har en stor tekstilsamling med historiske klær, og til slike klær hører noen bestemte typer smykker. Disse smykkene var ikke ene og alene dekorative, men også funksjonelle i den forstand at de ble brukt enten til å bære utstyr, eller at de var utstyr i seg selv. Lommer har ikke alltid vært så tilgjengelige som i dag, og derfor fantes det andre måter å bære med seg småting, eller å vise frem sin status som den som styrte husholdningen.
Ordet châtelaine kommer av fransk og betyr slottsfrue. Slottsfruen var naturligvis den som hadde mest autoritet i sitt chateau, med unntak av mannen – le châtelain. Denne autoriteten kunne fremheves på flere måter og en av dem var via nøklene hun bar i beltet. Den som hadde nøklene til dører, skuffer og skap, kontrollerte jo tilgang til det meste. Dette var en kontroll av ressursene, og er noe vi kjenner til også fra vikingtiden og middelalderen her i landet, hvor nøkler var statussymboler for begge kjønn. Fra denne franske tradisjonen, derimot, utviklet det seg en spesiell type drakttilbehør, som fikk navnet chatelaine, også utenfor Frankrike, og som var knyttet til kvinner og kvinners status i Victoriatiden.
En Chatelaine er en type tilbehør til kvinnedrakten. De var laget for å henge på kvinnens belte, i skjørtelinningen, eller andre steder på kjolelivet. Bak hadde de en hempe eller nål til å hektes på og de kunne være svært forseggjorte, oftest av metall. Enkelte er bygd opp i flere ledd som henger nedover med kroker for å henge på utstyr som var praktisk å ha med i hverdagen. Andre var laget som lenker, og det finnes også eksempler på chatelaines som er laget helt eller delvis av elfenbein, lær, tre og keramikk og også av hår. Sistnevnte kategori har vi eksempler på i Gamle Bergen museums samlinger.
Av de tre chatelaines laget av hår i museets samling er to av dem svært like, nesten identiske. De ble gitt i gave til museet av ulike givere, men kanskje ble de laget av samme produsent? Vi har også et bilde i museets fotosamling som viser Mia Dresdner i 1890 med et smykke som ligner svært på de to forannevnte chatelaines i stil. Vi kan ikke se klart nok på fotoet om hennes chatelaine er laget av hår eller ikke, men selve utformingen er i alle fall svært lik.
Ettersom chatelaines utviklet seg ble de ikke bare brukt til å bære nøkler, men også andre nyttige ting, slik som ur, fingerbøl, sakser, kniver, luktevannshus, forstørrelsesglass og små kosmetiske innretninger. Lommer var lenge ikke sydd inn i klærne slik vi har i dag. For menn kom dette tidligere, men for kvinner var det vanlig å bruke en løs lomme gjennom 17- og 1800-tallet som var festet rundt midjen og justert til å stemme med en åpning i ytterskjørtet. I den sammenheng var det praktisk med nyttige ting som hang lett tilgjengelig på beltet.
I en tid der man flyttet seg over avstand til fots eller hest var det også viktig at personlig utstyr var lett å få tak i og at selve innretningen man hadde utstyret på var behagelig å bruke. Chatelaines kan derfor fortelle oss noe om kvinners arbeid og fritid og også deres sosiale status. Kvinner med lavere sosial status enn husfruen hadde gjerne slike praktiske småting, men ikke nøkler på sine chatelaines og dermed utviklet dette drakttilbehøret seg til å bli nettopp noe mer enn bare en nøkkelhank og et statussymbol.
En annen type drakttilbehør som stikker seg ut med en praktisk, så vel som dekorativ funksjon, er urkjeder brukt av kvinner. Fra 1800-tallet av brukte man lange kjeder som var drapert over en skulder og som så ble festet i kjolelivet eller i beltet. I første halvdel av dette århundret var kjedene også litt tykkere enn senere.
Fra Damsgård Hovedgårds samlinger har vi et oljemaleri av Justine Neumann, malt i 1832. I vår digitale alder kan vi finne ut av mye med diverse verktøy og ved å justere litt på lyset kommer det frem noen detaljer ved maleriet som i utgangspunktet ikke er så iøynefallende. Justine har på seg et langt urkjede med litt kraftig lenke. Rundt halsen har hun det som ved nærmere ettersyn ser ut til å være en lenke av hårarbeid, og hodeplagget, eller kysen, har hun pyntet med rødkløver.
Hårarbeid var en vanlig teknikk brukt til å lage smykker og annen dekor på 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Ved håndtering av denne typen smykker i dag ser vi at selv om de har blitt litt oppfliset over tid, så er flettet hår, gjerne rundt elastikk overraskende sterkt. Smykket rundt halsen til Justine er heller ikke så ulikt et smykke av hår vi har i Gamle Bergen museums samling. Det er likevel metallkjedet med et ur festet i den høye kjolelinningen, som er mest interessant her. Det føyer seg inn i tradisjonen med lange urkjeder, men er tydelig mer kraftig enn i tiden som fulgte.
Foto fra midten av 1800-tallet viser, ikke sjelden, kvinner med lange, tynnere kjeder rundt halsen som ser ut til å forsvinne ved skjørtelinningen. Disse lenkene var gjerne laget av metall, men også, slik nevnt ovenfor, andre materialer slik som hår.
Grunnen til at de «forsvant» ved skjørtelinningen var at de gjerne hadde noe hektet på slik som et ur, et anheng med foto, lorgnett eller luktevannshus. Altså noe som var lite og praktisk å ha med seg. Disse tingene ble enten stukket inn under beltet, skjørtelinningen eller i en liten lomme, ikke ulikt hvordan menn bar sine lommeur.
Man ser også fra historiske foto at disse kjedene, som kunne være så lange som 1,5 meter, gjerne var regulerbare og kunne «strammes inn» slik at de ikke var i veien. I tillegg ser de også ut til å ha kunnet vært brukt kun som smykker. Et eksempel på dette er et fotografi av Dronning Maud fra 1905 som ble brukt som motiv for postkort. Her er hun avbildet i en finkjole med et langt kjede rundt halsen som ser ut til å være festet i en brosje på brystet, uten noe annet festet i det, skjønt detaljene kan bli vanskelige å se på eldre foto.
Disse lange, tynne kjedene, med eller uten noe hengende på, var mote fra midten av 1800-tallet og ble gjerne brukt litt på samme måte som chatelaines, det vil si at de hadde noe hengt på til praktisk bruk, men de ble brukt av alle aldre og flere sosiale nivå. Denne moten vedvarte til armbåndsur ble moderne i tiden rundt 1. verdenskrig.
Nøstekroker var et drakttilbehør med oppheng for garnnøster til bruk når man strikket. Det kunne være så enkelt at det kun var en S-formet krok man tredde på kjolelivet eller mer forseggjorte varianter med dekor i tillegg til selve kroken. Funksjonen var å tre nøster på en krok eller hank slik at man kunne strikke mens man sto eller gikk, eventuelt ha mer kontroll på nøstet mens man satt.
I Gamle Bergen har vi flere nøstekroker og tre av dem er eksempler på forseggjorte kroker med dekor på selve nålen, samt at det henger dekor-nøkler fra lenker festet i nålene. Disse nøstekrokene er datert til første halvdel av 1800-tallet og de trekker oppmerksomheten tilbake mot chatelaine-tradisjonen med nøkler hengene fra beltet. Den ene av disse nøstekrokene skal faktisk også henge fra beltet da den har beltehempe og ikke nål bak. Håndarbeid var viktig og ikke noe man tok lett på, skal man dømme etter fliden som er lagt i disse eksemplarene som ser ut til å ha vært inspirert av chatelaine-moten.
Chatelaines, urkjeder og nøstekroker er alle en type smykker med ulik grad av dekor, som har til felles at de også hadde en praktisk brukskomponent knyttet til seg. Visst skulle de se pene ut, men de hadde altså en rent praktisk bruk i tillegg. Og så finnes det selvfølgelig unntak med lange kjeder uten ur eller lignende festet på, eller nøstekroker uten utsmykning.
Som vi ser eksempler på fra Gamle Bergen museums samling fulgte bergenserne en mote for denne typen drakttilbehør som kom fra det større europeiske motebildet. Utforming og materialer kan vi kjenne igjen fra større museumssamlinger i andre land og vi kan også se fra historiske foto at slike smykker ble brukt av kvinner i forskjellige livsfaser og sosiale lag.
Aannestad, Hanne Lovise. 2022 (2017). Vikingenes nøkler. Kulturhistorisk museum i Oslo.
Navettejewellery. 2018. Victorian chains – 1860s and after.
Navettejewellery. 2022. Chains: Part II.
Gamle Bergen museums samlinger
Gamle Bergen museums fotosamling
Damsgård Hovedgårds samlinger
Norsk Digitaltmuseums samling av chatelaines
«Dronning Maud» 1905. Marcus/UBB.
«Detalj av en person som sitter med et garnnøste tredd på en nøstekrok. Åseral, Vest-Agder 1943.» Anna Grostøl, 1943. Norsk Folkemuseum.
Store Norske Leksikon (snl.no)
Wikipedia.org og Wikipedia.no
