På sokkelesten: Safa Samnanger Fabrikker
Safa Samnanger Fabrikker (1931-) startar produksjonen av sokkar og strømper på eit ganske usannsynleg tidspunkt – i starten på dei «harde trettiåra».
Frå Voss til Bergen
Firmaet blir først etablert på Voss i 1931. Då kjøper grunnleggaren Alfred M. Bruvik (1886–1978) Voss Strømpefabrikk, med sine seks automatiske strikkemaskiner og produksjonslokale i første etasje i eit bustadhus. Han startar forsiktig med 7–8 tilsette, men bedrifta veks raskt. To år seinare er lokala allereie for små, og Bruvik kjøper eigedomen til tidlegare Jaquardvæveriet i St. Jørgens gate 8 i Bergen.
Ei familiebedrift
I dei nye lokala blir det plass til nye maskiner og eige strømpefargeri. Seint i 1933 er det blitt 25 tilsette i bedrifta. Sønene til Bruvik, Johannes og Aksel, går også inn i firmaet med ansvar for den daglege merkantile og tekniske drifta. Seinare skal også Aksel sin son Alfred M. Bruvik, og sonen til Johannes, Gunnar Bruvik, få viktige stillingar i bedrifta, som tredje generasjon i Bruvik-familien.
Ny start i Samnanger
Etter nokre års drift og oppdatering av maskinparken, vert også dei nye lokala i Bergen for små. Safa kjøper såkalla automatiske Cotton-maskiner: desse kunne vere 17 meter lange, og laga fasongstrikka damestrømper som så blei sydd saman med ein saum bak. I 1941 kjøper Bruvik ny eigedom på Tysse i Samnanger, og reiser ein ny fabrikk på tomta til Samnanger Ullvarefabrikk (1900–31), hjørnesteinsbedrifta som hadde brunne ned ti år tidlegare. Med eigedomen følgjer fem arbeidarbustadar, leiar- og direktørbustad, og fabrikken får eige spinneri – og seinare også kraftproduksjon. I 1966 er det heile 240 tilsette i bedrifta.
Computer love
Bransjetidsskriftet Norsk Tekstiltidende skildrar Safa si investering i nye strikkemaskiner i 1984, under overskrifta "Strømpeproduksjonen inn i data-alderen":
At en vanlig kassett - av samme type som du og jeg har i bilen til musikkbruk, skal kunne trylle frem en strømpe med til dels innviklet mønster - ja, det virker utrolig for en som ikke er dus med datatidens virkemidler. For det er investering i avansert datautstyr som gjør at tradisjonsrike Safa Fabrikker kan 'trylle' pr. kassett.
Driftsleiar Alfred Bruvik fortel til bladet at maskina produserer rundt 18 sokkar i timen, og 6 dusin sokkepar per arbeidsdag, men hovudfordelen med maskinene var at dei var enkle å programmere om til nye mønster. Safa investerte 2,5 millionar i 8 av desse japanske maskinene (Norsk Tekstiltidende 08 1984).
Strikkeriet ved Safa Samnanger våren 2013
Pent på sokkelesten
Hovudprodukta til Safa har alltid vore sokkar, strømper, og strømpebukser. Safa er det mest kjende merket i dag, men fabrikken har òg produsert varer i namn som Promenade, Galla, Condor og Terri (ca. 1950-tal).
Til OL på Lillehammer i 1994 hadde bedrifta eineansvar for strømpeproduksjonen. Fram til slutten av 1990-talet konsentrerte bedrifta seg om sokkar og strømpebukser for damer og barn. Sidan 1999 har bedrifta samarbeidd med Skinija, ein strømpeprodusent i Kaunas i Litauen, og eit selskap Safa eig aksjar i. Sommaren 2013 la bedrifta ned strikkeriet i Samnanger, men har enno sal, design, lager og administrasjon lokalt. I dagens kolleksjonar finn ein dei klassiske strømpene og sokkane, i tillegg til leggvarmarar og anna ulltøy.
Strikkemaskiner frå Safa Samnangar
Tekstilindustrimuseet har fleire maskiner frå Safa, som enno er i bruk på museet.
Kjelder
- Bøe, Torunn Kojan. 2015. "Internasjonal arbeidsdeling i norsk tekstilindustri - i lys av Safa Samnanger og Dale of Norway, i Arbeiderhistorie 2015 (Årbok for Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek). Oslo: Universitetsforlaget, s. 178-193.
- Grieg, Sigurd (red). De norske tekstilfabrikkers hovedforening. 1950. Norsk Tekstil 2. Oslo: Johan Grundt Tanum, s. 338-341.
- Norsk Tekstiltidende - fagskrift for tekoindustrien. 1984, nr. 8. Norsk tekstilteknisk forbund.
- materiale i samlingane til Tekstilindustrimuseet, MUHO