4) Stearinlys i adventstiden - Sparkeføre

Stearinlysbruken er stor hos meg i desember. Da er det som jeg trenger disse ekstra små fortrøstningene i form av lange, slanke lys i staker, eller små, butte telys. Jeg har skuffene fulle av dem, og gjerne benhvite, for de liker jeg best. Jeg tenner lys og ingen krok er lengre mørk. Jeg tenner lys og lar freden senke seg i huset.

Jada, det er lite lys under polarhimmelen i desember. Dagene er korte, og noen dager er det knappest slik at vi har sett dagslys. Dette er en kjensgjerning vi ikke kan gjøre noe med. I stedet for å forbanne mørket, kan vi tenne lys. Kanskje det også er laget slik at vi bør tone ned alle gjøremål og gå litt på sparebluss i den mørkeste ria? Kanskje vi bør ta konsekvensen av det lille vi har av dagslys og heller gjøre noe vi gleder oss over? Vi vet at lyset kommer tilbake, at det skal bli vår i andre enden av en lang vinter.

Kanskje vi derfor bør finne frem brettspill, invitere til spillekveld eller fortellerkveld, samles om en enkel suppe eller bare slappe av med en god bok? Kanskje dette er tiden til å kjøpe hodelykt og gå ut og se etter stjerner, nyte en kald, månelys natt eller jakte på nordlyset?

Inne gir det ro iallfall i min sjel med de dansende lysene i stakene. Kulden fra vinden som har en tendens til å klipe seg fast i ryggmargen slipper taket når jeg har satt meg ned i den myke glansen fra stearinlysene, og gjør noe jeg trives med som å strikke ferdig enda en julepresang.