Slaget ved Alvøen 16. mai 1808

Under Napoleons-krigene havnet Danmark-Norge på Napoleons side mot England og like etter Sverige, men sammen med hollenderne. Dermed var norske, danske og hollandske handelsfartøyer fra 1807/08 fritt vilt for engelskmennene og etter hvert svenskene. Og den dansk-norske orlogsflåten var ikke til hjelp, etter at den stort sett var blitt ranet etter det engelske angrepet på København 16. august til 7. september 1807.  

For å bøte på den svekkede sjømilitære forsvarsevnen, ble det her hjemme satt i gang en intensiv bygging av kanonjoller, kanonskonnerter og kanonsjalupper. Noen av de ivrigste båtbyggerne av den slags, var Herman Brunchorst og Rasmus Rolfsen i Bergen. Derfor var det ikke "bare å komme her", om man ville inn på Bergen havn. For der lå det allerede i slutten av april 1808 en roflotilje bestående av Kanonskonnert No. 1 (seinere døpt "Odin") og fire kanonjoller - under ledelse av Søpremierlieutenant Johan Christian August Bielke.  

Men samtidig var Norge under engelsk blokade. Svært få handelsfartøyer med det viktige kornet, nådde fram til norske havner. Derfor var det ikke bare "Terje Vigen" og hans familie som sultet nede på Sørlandet, men store deler av befolkningen. Selv fiskere utenfor Bergen, skal vi få høre, måtte gå uten mat i flere døgn av gangen alt i 1808.  

Kongen i København hadde i løpet av kort tid rotet det slik til for særlig den sørnorske kystbefolkningen at han neppe hadde noen høy stjerne der. Selv om øvrighetspersoner inne i Bergen snakket om at alle måtte være Kongen og fedrelandet tro og avstå fra kontakt med engelske skip, skal en ikke undres over at både enkelte loser og fiskere i skjærgården "glemte" dette når en engelsk fregatt lokket dem om bord med brød og brennevin.  

I nettutstillingen som ble laget av Statsarkivet i Bergen i samarbeid med Bjørn Davidsen i 2008, får vi presentert hele historien om slaget ved Alvøen, da en fregatt fra England forsøkte å komme seg inn til Bergen. Det er fokusert på de kilder som befinner seg i Statsarkivet i Bergen i framstillingen av hendelsesforløpet og ikke minst etterspillet for enkelte involverte.

Nettutstillingen er lagt ut på egne nettsider: http://www.arkivverket.no/webfelles/sab/tartar/index.html