• Photo: Ann Kristin Klausen (Opphavsrett)

Fegdlys – ulykkesvarsel

I tåka

Det var seint på sommeren, litt hustrig og så vidt begynt å mørkne. Han gikk på vei hjem fra heimsjyen og naustet. Over skuldra lå børa med ferskfisk.  "Tosa" (tåka) lå i knehøyde over marka. Han vandret i myrlandskap med små dalsøkk innimellom, sliten etter en lang dag med hardt arbeid. Brått skvatt han til. Opp av tåka et stykke framme, kom lys etter lys som bevegde seg opp og ned. Han skyndte seg fort mot lysene, men de flyttet seg bare lengre bort. Da skjønte han at dette var "førevitje", fegdlys, og da han hadde innsett det, ble lysene svakere før de sloknet helt.

Tåka letnet, og lysene kom ikke tilbake. Det var heller ingen merker på marka der de hadde vært. Da han kom hjem fortalte han kona og de andre i heimen om hendelsen. De var alle enige om at dette måtte ha vært fegdlys, og da hadde nok de underjordiske en finger med i spillet. Naboene måtte varsles, så alle kunne ta sine forholdsregler mot død eller ulykke. Være forsiktig, ikke gå seg bort i fjellet, legge ut på sjøen i dårlig vær eller være uvøren. De venta i nervøs spenning. Men ingenting skjedde. Alt var rolig og fredelig. De begynte å snakke. Kanskje hadde han bare vært sliten, at det hadde flimret for øynene hans. Alt snakket gjorde at  det ble pinlig for han, ja reint ergerlig. Kanskje hadde det vært enklere om noe virkelig hendte?

To uker gikk. Han var på fisketur med en kamerat. Været var utmerket og fangsten god. På hjemveien gikk de samme rute som sist. "Her så jeg fegdlysene", sa han. Nå var det ikke tåke.  De regnet ikke med å se noen lys denne gangen. Plutselig bevegde bakken seg. Den nærmest bølget framover, og idet "bølgen" traff dem ramlet de rett overende. En stank av vovel og sur myr spredte seg. Kjapt kom de seg på beina. En ny og sterkere "bølge" gjorde at trær og busker bøyde seg som i sterk vind, men det var helt vindstille. Igjen falt de overende. Redde og oppskjørtet kom de seg opp og skyndte seg hjemover. Det var et jordskjelv, mye kraftigere enn vanlig. Vel hjemme ble det fortalt om ovnsringer som hadde klirret, stoler som hadde flyttet seg og gjenstander som var falt ned på gulvet. "Kom ikke å si at fegdlys er noe tøv”, sa mannen.

 

Utbredt

I sin ordbok har Ivar Aasen beskrevet dette fenomenet som "fegdarljos", det samme som "nåljos", en matt blålig lysning som av og til viser seg på mennesker eller i nærheten av dem. Feigd betyr nær forestående død.

I "Østfoldminne" fra 1937 skreiv Ruth Hult om myrbluss: "Metan dannet det seg også i myrene og i de grunne sjøene, der lauv og trerester lå og råtnet. Når den kom i kontakt med oksygen, kunne metangassen selvantenne og blusse opp i små lysglimt. Myrbluss var omspunnet med mye overtro, og i Arekilen på Kirkeøy het det seg at man ofte så lyktemenn i gamle dager. Man så dem gjerne som små blafrende lys, snart her og snart der." 

Slikt lys er også kjent fra andre land. I filmen "Modig" som utspiller seg i Skottland er liknende lys med. På tysk kalles dette irrlicht.

 

 

Share to