This protected line course is 2, 5 km long and passes the old Seltunåsen.
Incorporated in the course are plastic cables with copper and fibre.
The course received a protection or ...
This protected line course is 2, 5 km long and passes the old Seltunåsen.
Incorporated in the course are plastic cables with copper and fibre.
The course received a protection order and became part of Telenor Cultural Heritage’s protection plan in 2016.
The road between Seltunåsen and Galdane has always been seen as the most difficult and dangerous stretch to pass. The valley is narrow and the terrain is steep and rocky. When frozen, it was even worse. The old public road and riding path over Seltunåsen was taken out of use in 1793 when a new road was built via Galdane.
This road is constructed as a 1-2 metre high wall out of rocks which follows the terrain. It is situated on the north side of Lærdalselvi, between the river and the rock-slide prone mountain sides.
About the object
about
Langs Kongeveien over Seltunåsen i Lærdal, går en 2,5 km lang verna linjekurs med 90 stolper. Kursen ble innlemmet i Telenor kulturarvs verneplan i 2016. Fra samme år føres plastkabler med fiber på de gamle stolpene.
Veien gjennom Seltunåsen og Galdane har alltid vært regnet som den vanskeligste og farligste biten å passere. Da...
Langs Kongeveien over Seltunåsen i Lærdal, går en 2,5 km lang verna linjekurs med 90 stolper. Kursen ble innlemmet i Telenor kulturarvs verneplan i 2016. Fra samme år føres plastkabler med fiber på de gamle stolpene.
Veien gjennom Seltunåsen og Galdane har alltid vært regnet som den vanskeligste og farligste biten å passere. Dalen er smal og terrenget både bratt og steinete. Når det frøs til med is var området svært farlig å passere.
Den gamle allmannaveien og ridestien over Seltunåsen var nedlagt som hovedveg i 1793, da det var bygd ny vei gjennom Galdane.
Denne veien er bygd opp av 1–2 meter høy mur av rasstein, og følger terrenget. Den ligger på nordsiden av Lærdalselvi, mellom elva og de rasfarlige fjellsidene.
Nåværende stolper er oppført ca 1920. Linjekursen ble restaurert i 1996.
Ifølge "Den norske Statstelegrafs grundlæggelse og vækst" av F. Bugge, utgitt i Christiania 1890, ble telegraflinjen mellom Gjøvik og Leirdalsøren åpnet 6. november 1858. Telegraflinjen ble sannsynlig lagt langs "Den Bergenske Hovedveg", som ble anlagt i 1845, og dermed forbi Seltunåsen. I 1858 ble det for første gang gjennomført fullstendig impregnering av stolpene. Impregneringen ble utført med sommerhugget tømmer, helst gran. God malmfuru ble ansett som mindre egnet for impregnering, og ble derfor vinterhugget. Det var tre arbeidslag som satte opp linjen. Arbeidsleder Hennum stod for laget som arbeidet "vestenfor", fra Lillehammer til Lærdal. Allerede i 1859 ble stolpene mellom Gjøvik og Lærdal etterimpregnert ved boring. Om den videre linjen fra Leirdalsøren til Bergen skriver Bugge at den "fører gjennom det maaske vanskeligste Terrain i vort Land, med steile Fjeldsider langs Fjordene m.m. ; saavel Arbeidet med Opsætning af Linien som Materiellets Frembringelse frembød ofte store Vanskeligheder, og ud paa Høsten herskede der adskillig Sygelighed blandt Arbeidsstokken." Hele strekning fra Lillehammer til Bergen ble ferdig 26. november 1859. Den var 440 km lang, med kun 2 stasjoner, og hadde kostet 159 468 kr.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».