History
-
Under tyskernes rasering av Finnmark og Nord-Troms i 1944 fikk Telegrafverket sin rikelige porsjon av ulykken med brente stasjoner, raserte linjekurser og brutte kabler.
Av de 74200 stolper i riksnettet ble 31500 kappet eller sprengt med dynamitt. I stolpene som ble sprengt med dynamitt, boret man et hull, ca 1 m opp fra bakken. Dynamitten ble lagt inn i hullet og sprengt, med de følger at stolpen falt over ende og sambandet ble brudt.
Etter krigen var det viktig å få opp igjen sambandet fra Finnmark til resten av landet. Mannskapene som var sendt til Finnmark kom fra hele landet for å være med på oppbyggingen igjen, de konsentrerte seg først om de viktigste rikslinjene. Mange av disse linjene lå i grisgrendte strøk med lange avstander for å føre frem ny tråd og nye stolper.
Det de gjorde da var å reise opp den sprengte stolpen, sette den opp mot stolpestubben og ”spjelket” de to stolpene sammen. Den avrevete tråden ble skjøtet, hengt opp igjen og på nytt hadde man igjen en telefonlinje som kunne brukes, til tross for at stolpene nå var ca 1,5 m kortere.
Denne linjekursen ble satt opp som en telegrafkurs rundt år 1900 og var hovedsambandet sørfra via Alta og videre til Vest og Øst Finnmark. Ved utgangen av 1945 var i alt 113 stasjoner kommet i drift og de fleste større og mindre steder hadde igjen samband med hverandre og med hele riksnettet. Det mer permanente utbedringsarbeidet kom i sving i 1946.
Etter hvert ble det satt opp jern med isolatorer og jerntråd ble byttet ut med kobbertråder, disse var i bruk frem til 1970-tallet.
Det er ennå mange stolper som står igjen langs linjekursen, men den strekningen Telenor Kulturarv ønsker å ta vare på for fremtiden er 15 stolper som står på et sted som kalles for Glupen/Glupenskaret (Ca 320 moh). Vi velger ikke å ha tråd i dette strekket, det forenkler vedlikehod og sikkerhet for folk og dyr. Det som er unikt med denne kursen er hvordan stolpene ble skjøta etter tyskernes ødeleggelser.
Langs kursen går det en gammel ferdselsåre, ca 5 mil, fra Kåfjord til Kvænangen. Her ble det i tidligere tider transportert kobberkis med hester til Kåfjord gruver.
I dag brukes stien til alt fra Offroadsykling, hundespann(Finnmarsløpet), reindrift til jakt og fiske.
Produksjon
- BruksstedNorge Alta Mattisdalen
Placement
License information
- License Contact owner for more information
Metadata
- Identifiertka b 129
- Part of collectionTelenor Kulturarv
- Owner of collectionTelenor Kulturarv
- InstitutionTelenor Kulturarv
- Date publishedMay 12, 2015
- Date updatedFebruary 8, 2018
- DIMU-CODE021055856078
- UUID507e91a8-89dd-49a1-ae7b-ae3581dc1e3e
- Tags
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».