1
8
100
Plantebrett for bæring av barrotplanter under arbeid på plantefelt i skogen. Skjellettet til dette redskapet er lagd av jernrør med 1 centimeters diamter. Rørene er sveiset sammen i ei avlang, litt oval ramme. Utenpå denne ramma er det trukket en presist sydd ytterhud av blått lerretsstoff, som tilsynelatende er plastbelagt på yttersida, på samme måten som på regntøy. Langs overkanten på lerretsbeholderen er det messingmaljer med cirka 4 centimeters innbyrdes avstand, og gjennom disse er det trukket ei svart lisse som - mellom maljene - er tvinnet rundt det jernet som danner overkanten på jernramma. Ramma er noe innsvingt på den ene «langsida», antakelig med sikte på at beholderen skal ligge godt mot plantørens hoftekam. Her er for øvrig ytterhuden forsterket ned et påsydd, dobbeltbrettet rektangulært stykke av det nevnte blå plastdekte lerretsstoffet. Redskapet bæres i cirka 2,3 centimeter brede lærreimer som er festet i overkanten på jernramma. Lengden på disse reimene kunne justeres ved hjelp av nålespenner. En av dem er påtredd ei rektangulær, foret pute med lær på den ene sida og plastdekt lerretsstoff på den andre. Denne komponenten skulle forebygge at redskapet gnog på brukerens skulder.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Plantebrett for bæring av barrotplanter under arbeid på plantefelt i skogen. Skjellettet til dette redskapet er lagd av jernrør med 1 centimeters diamter. Rørene er sveiset sammen i ei avlang, litt oval ramme. Utenpå denne ramma er det trukket en presist sydd ytterhud av blått lerretsstoff, som tilsynelatende er plastbelagt på yttersida, på samme måten som på regntøy. Langs overkanten på lerretsbeholderen er det messingmaljer med cirka 4 centimeters innbyrdes avstand, og gjennom disse er det trukket ei svart lisse som - mellom maljene - er tvinnet rundt det jernet som danner overkanten på jernramma. Ramma er noe innsvingt på den ene «langsida», antakelig med sikte på at beholderen skal ligge godt mot plantørens hoftekam. Her er for øvrig ytterhuden forsterket ned et påsydd, dobbeltbrettet rektangulært stykke av det nevnte blå plastdekte lerretsstoffet. Redskapet bæres i cirka 2,3 centimeter brede lærreimer som er festet i overkanten på jernramma. Lengden på disse reimene kunne justeres ved hjelp av nålespenner. En av dem er påtredd ei rektangulær, foret pute med lær på den ene sida og plastdekt lerretsstoff på den andre. Denne komponenten skulle forebygge at redskapet gnog på brukerens skulder.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Plantebrett for bæring av barrotplanter under arbeid på plantefelt i skogen. Skjellettet til dette redskapet er lagd av jernrør med 1 centimeters diamter. Rørene er sveiset sammen i ei avlang, litt oval ramme. Utenpå denne ramma er det trukket en presist sydd ytterhud av blått lerretsstoff, som tilsynelatende er plastbelagt på yttersida, på samme måten som på regntøy. Langs overkanten på lerretsbeholderen er det messingmaljer med cirka 4 centimeters innbyrdes avstand, og gjennom disse er det trukket ei svart lisse som - mellom maljene - er tvinnet rundt det jernet som danner overkanten på jernramma. Ramma er noe innsvingt på den ene «langsida», antakelig med sikte på at beholderen skal ligge godt mot plantørens hoftekam. Her er for øvrig ytterhuden forsterket ned et påsydd, dobbeltbrettet rektangulært stykke av det nevnte blå plastdekte lerretsstoffet. Redskapet bæres i cirka 2,3 centimeter brede lærreimer som er festet i overkanten på jernramma. Lengden på disse reimene kunne justeres ved hjelp av nålespenner. En av dem er påtredd ei rektangulær, foret pute med lær på den ene sida og plastdekt lerretsstoff på den andre. Denne komponenten skulle forebygge at redskapet gnog på brukerens skulder.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Plantebrett for bæring av barrotplanter under arbeid på plantefelt i skogen. Skjellettet til dette redskapet er lagd av jernrør med 1 centimeters diamter. Rørene er sveiset sammen i ei avlang, litt oval ramme. Utenpå denne ramma er det trukket en presist sydd ytterhud av blått lerretsstoff, som tilsynelatende er plastbelagt på yttersida, på samme måten som på regntøy. Langs overkanten på lerretsbeholderen er det messingmaljer med cirka 4 centimeters innbyrdes avstand, og gjennom disse er det trukket ei svart lisse som - mellom maljene - er tvinnet rundt det jernet som danner overkanten på jernramma. Ramma er noe innsvingt på den ene «langsida», antakelig med sikte på at beholderen skal ligge godt mot plantørens hoftekam. Her er for øvrig ytterhuden forsterket ned et påsydd, dobbeltbrettet rektangulært stykke av det nevnte blå plastdekte lerretsstoffet. Redskapet bæres i cirka 2,3 centimeter brede lærreimer som er festet i overkanten på jernramma. Lengden på disse reimene kunne justeres ved hjelp av nålespenner. En av dem er påtredd ei rektangulær, foret pute med lær på den ene sida og plastdekt lerretsstoff på den andre. Denne komponenten skulle forebygge at redskapet gnog på brukerens skulder.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Plantebrett for bæring av barrotplanter under arbeid på plantefelt i skogen. Skjellettet til dette redskapet er lagd av jernrør med 1 centimeters diamter. Rørene er sveiset sammen i ei avlang, litt oval ramme. Utenpå denne ramma er det trukket en presist sydd ytterhud av blått lerretsstoff, som tilsynelatende er plastbelagt på yttersida, på samme måten som på regntøy. Langs overkanten på lerretsbeholderen er det messingmaljer med cirka 4 centimeters innbyrdes avstand, og gjennom disse er det trukket ei svart lisse som - mellom maljene - er tvinnet rundt det jernet som danner overkanten på jernramma. Ramma er noe innsvingt på den ene «langsida», antakelig med sikte på at beholderen skal ligge godt mot plantørens hoftekam. Her er for øvrig ytterhuden forsterket ned et påsydd, dobbeltbrettet rektangulært stykke av det nevnte blå plastdekte lerretsstoffet. Redskapet bæres i cirka 2,3 centimeter brede lærreimer som er festet i overkanten på jernramma. Lengden på disse reimene kunne justeres ved hjelp av nålespenner. En av dem er påtredd ei rektangulær, foret pute med lær på den ene sida og plastdekt lerretsstoff på den andre. Denne komponenten skulle forebygge at redskapet gnog på brukerens skulder.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Plantebrett for bæring av barrotplanter under arbeid på plantefelt i skogen. Skjellettet til dette redskapet er lagd av jernrør med 1 centimeters diamter. Rørene er sveiset sammen i ei avlang, litt oval ramme. Utenpå denne ramma er det trukket en presist sydd ytterhud av blått lerretsstoff, som tilsynelatende er plastbelagt på yttersida, på samme måten som på regntøy. Langs overkanten på lerretsbeholderen er det messingmaljer med cirka 4 centimeters innbyrdes avstand, og gjennom disse er det trukket ei svart lisse som - mellom maljene - er tvinnet rundt det jernet som danner overkanten på jernramma. Ramma er noe innsvingt på den ene «langsida», antakelig med sikte på at beholderen skal ligge godt mot plantørens hoftekam. Her er for øvrig ytterhuden forsterket ned et påsydd, dobbeltbrettet rektangulært stykke av det nevnte blå plastdekte lerretsstoffet. Redskapet bæres i cirka 2,3 centimeter brede lærreimer som er festet i overkanten på jernramma. Lengden på disse reimene kunne justeres ved hjelp av nålespenner. En av dem er påtredd ei rektangulær, foret pute med lær på den ene sida og plastdekt lerretsstoff på den andre. Denne komponenten skulle forebygge at redskapet gnog på brukerens skulder.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Plantebrett for bæring av barrotplanter under arbeid på plantefelt i skogen. Skjellettet til dette redskapet er lagd av jernrør med 1 centimeters diamter. Rørene er sveiset sammen i ei avlang, litt oval ramme. Utenpå denne ramma er det trukket en presist sydd ytterhud av blått lerretsstoff, som tilsynelatende er plastbelagt på yttersida, på samme måten som på regntøy. Langs overkanten på lerretsbeholderen er det messingmaljer med cirka 4 centimeters innbyrdes avstand, og gjennom disse er det trukket ei svart lisse som - mellom maljene - er tvinnet rundt det jernet som danner overkanten på jernramma. Ramma er noe innsvingt på den ene «langsida», antakelig med sikte på at beholderen skal ligge godt mot plantørens hoftekam. Her er for øvrig ytterhuden forsterket ned et påsydd, dobbeltbrettet rektangulært stykke av det nevnte blå plastdekte lerretsstoffet. Redskapet bæres i cirka 2,3 centimeter brede lærreimer som er festet i overkanten på jernramma. Lengden på disse reimene kunne justeres ved hjelp av nålespenner. En av dem er påtredd ei rektangulær, foret pute med lær på den ene sida og plastdekt lerretsstoff på den andre. Denne komponenten skulle forebygge at redskapet gnog på brukerens skulder.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Plantebrett for bæring av barrotplanter under arbeid på plantefelt i skogen. Skjellettet til dette redskapet er lagd av jernrør med 1 centimeters diamter. Rørene er sveiset sammen i ei avlang, litt oval ramme. Utenpå denne ramma er det trukket en presist sydd ytterhud av blått lerretsstoff, som tilsynelatende er plastbelagt på yttersida, på samme måten som på regntøy. Langs overkanten på lerretsbeholderen er det messingmaljer med cirka 4 centimeters innbyrdes avstand, og gjennom disse er det trukket ei svart lisse som - mellom maljene - er tvinnet rundt det jernet som danner overkanten på jernramma. Ramma er noe innsvingt på den ene «langsida», antakelig med sikte på at beholderen skal ligge godt mot plantørens hoftekam. Her er for øvrig ytterhuden forsterket ned et påsydd, dobbeltbrettet rektangulært stykke av det nevnte blå plastdekte lerretsstoffet. Redskapet bæres i cirka 2,3 centimeter brede lærreimer som er festet i overkanten på jernramma. Lengden på disse reimene kunne justeres ved hjelp av nålespenner. En av dem er påtredd ei rektangulær, foret pute med lær på den ene sida og plastdekt lerretsstoff på den andre. Denne komponenten skulle forebygge at redskapet gnog på brukerens skulder.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo