Vareplombe

Vareplombene fra middelalderen er som regel laget av bly og har størrelse som en mynt. De ble festet til tekstiler som skulle legges ut for salg. Plombene hadde som funksjon å si noe om tekstilets opphavssted, men de var også en garanti for varens kvalitet. Vareplombene ble festet til tekstilvarene i det de forlot produksjonsstedet, og hang fast på varen til den ble mottatt av kunden. Hver plombe ble festet til kanten av tekstilet med ei tang. I tanga satt to matriser med hvert sitt stempel. Hver av plakettene fikk et preg når tanga klemte de to plakettene sammen.

Den mest alminnelig kjente tekstilvareplomben er den vi finner flest av i Hamarkaupangen. Varianten er flat, rund og består av to sammenpressede plaketter som er forbundet med en nagle og en streng. En annen variant som ellers likner den forrige, har to nagler. Det er kjent vareplomber med både fire og seks plaketter. Men også vareplomber med en enkel plakett med preg på begge sider har blitt brukt. Disse plombene ble festet med en løkke eller to små hull i toppen, slik at en snor kunne træs igjennom. I tillegg finnes vareplomber formet som små sylindre som man kunne trekke en reim eller snor gjennom og forsegle ved å klemme flat. De siste to variantene kunne imidlertid også merke andre varer enn tekstiler.

Aksesjon: 2014

• History

  Erik Bjørnstad, Vang, Hedmark.

  Han har studert bla numismatikk i Oslo, og er privat samler av nyere mynt. Har gjennom mange år brukt fritida på å lete med metalldetektor for å finne særlig mynt.

  Utdannet møbelsnekker, jobber som fagarbeider, middelaldermurkonservering, Domkirkeodden.

• DigitaltMuseumSearch in «Bjørnstad, Erik»