1
5
100
Bøtte - et lagget trekar - til å oppbevare og bære vann og andre væsker i. Beholderen er bygd rundt ei runddreid botnplate av granvirke. Sideveggene består av elleve såkalte «staver» - bordstubber med noe varierende bredde som er høvlet slik at de har fått et svakt buet tverrsnitt. Disse komponentene er 31,0 centimeter lange. Nederst på den konkave innsida av stavene er det skåret et spor ved hjelp av ei sag som må ha hatt buet tannlinje. Stavene er montert, kant mot kant, med botnplatas ytterkant i disse sporene, slik at butten har blitt en sylindrisk beholder. Det ser ut til å være dymlinger mellom stavenes ytterkanter. De holdes på plass av tre band eller gjorder. De to øverste er lagd av 1,2 centimeter brede jernband som er klinket sammen i de overlappende endestykkene. Det nederste bandet er rett og slett en ståltråd med cirka 1,6 centimeters diamter. På bøttas overkant, i endeveden på to staver som er plassert diametralt i forhold til hverandre er det innslått to jernkramper. De tjener som hengslingspunkter for en bærehank, ei jernbøyle som er lagd av en 5 millimeter tjukk ståltråd. Yttersidene av stavene, jerngjordene og undersida av botnplata er blåmalte. På botnflata finner vi dessuten årstallet «1869» innskåret. Dette kan ha vært produksjonsåret for denne bøtta.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Bøtte - et lagget trekar - til å oppbevare og bære vann og andre væsker i. Beholderen er bygd rundt ei runddreid botnplate av granvirke. Sideveggene består av elleve såkalte «staver» - bordstubber med noe varierende bredde som er høvlet slik at de har fått et svakt buet tverrsnitt. Disse komponentene er 31,0 centimeter lange. Nederst på den konkave innsida av stavene er det skåret et spor ved hjelp av ei sag som må ha hatt buet tannlinje. Stavene er montert, kant mot kant, med botnplatas ytterkant i disse sporene, slik at butten har blitt en sylindrisk beholder. Det ser ut til å være dymlinger mellom stavenes ytterkanter. De holdes på plass av tre band eller gjorder. De to øverste er lagd av 1,2 centimeter brede jernband som er klinket sammen i de overlappende endestykkene. Det nederste bandet er rett og slett en ståltråd med cirka 1,6 centimeters diamter. På bøttas overkant, i endeveden på to staver som er plassert diametralt i forhold til hverandre er det innslått to jernkramper. De tjener som hengslingspunkter for en bærehank, ei jernbøyle som er lagd av en 5 millimeter tjukk ståltråd. Yttersidene av stavene, jerngjordene og undersida av botnplata er blåmalte. På botnflata finner vi dessuten årstallet «1869» innskåret. Dette kan ha vært produksjonsåret for denne bøtta.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Bøtte - et lagget trekar - til å oppbevare og bære vann og andre væsker i. Beholderen er bygd rundt ei runddreid botnplate av granvirke. Sideveggene består av elleve såkalte «staver» - bordstubber med noe varierende bredde som er høvlet slik at de har fått et svakt buet tverrsnitt. Disse komponentene er 31,0 centimeter lange. Nederst på den konkave innsida av stavene er det skåret et spor ved hjelp av ei sag som må ha hatt buet tannlinje. Stavene er montert, kant mot kant, med botnplatas ytterkant i disse sporene, slik at butten har blitt en sylindrisk beholder. Det ser ut til å være dymlinger mellom stavenes ytterkanter. De holdes på plass av tre band eller gjorder. De to øverste er lagd av 1,2 centimeter brede jernband som er klinket sammen i de overlappende endestykkene. Det nederste bandet er rett og slett en ståltråd med cirka 1,6 centimeters diamter. På bøttas overkant, i endeveden på to staver som er plassert diametralt i forhold til hverandre er det innslått to jernkramper. De tjener som hengslingspunkter for en bærehank, ei jernbøyle som er lagd av en 5 millimeter tjukk ståltråd. Yttersidene av stavene, jerngjordene og undersida av botnplata er blåmalte. På botnflata finner vi dessuten årstallet «1869» innskåret. Dette kan ha vært produksjonsåret for denne bøtta.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Bøtte - et lagget trekar - til å oppbevare og bære vann og andre væsker i. Beholderen er bygd rundt ei runddreid botnplate av granvirke. Sideveggene består av elleve såkalte «staver» - bordstubber med noe varierende bredde som er høvlet slik at de har fått et svakt buet tverrsnitt. Disse komponentene er 31,0 centimeter lange. Nederst på den konkave innsida av stavene er det skåret et spor ved hjelp av ei sag som må ha hatt buet tannlinje. Stavene er montert, kant mot kant, med botnplatas ytterkant i disse sporene, slik at butten har blitt en sylindrisk beholder. Det ser ut til å være dymlinger mellom stavenes ytterkanter. De holdes på plass av tre band eller gjorder. De to øverste er lagd av 1,2 centimeter brede jernband som er klinket sammen i de overlappende endestykkene. Det nederste bandet er rett og slett en ståltråd med cirka 1,6 centimeters diamter. På bøttas overkant, i endeveden på to staver som er plassert diametralt i forhold til hverandre er det innslått to jernkramper. De tjener som hengslingspunkter for en bærehank, ei jernbøyle som er lagd av en 5 millimeter tjukk ståltråd. Yttersidene av stavene, jerngjordene og undersida av botnplata er blåmalte. På botnflata finner vi dessuten årstallet «1869» innskåret. Dette kan ha vært produksjonsåret for denne bøtta.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Bøtte - et lagget trekar - til å oppbevare og bære vann og andre væsker i. Beholderen er bygd rundt ei runddreid botnplate av granvirke. Sideveggene består av elleve såkalte «staver» - bordstubber med noe varierende bredde som er høvlet slik at de har fått et svakt buet tverrsnitt. Disse komponentene er 31,0 centimeter lange. Nederst på den konkave innsida av stavene er det skåret et spor ved hjelp av ei sag som må ha hatt buet tannlinje. Stavene er montert, kant mot kant, med botnplatas ytterkant i disse sporene, slik at butten har blitt en sylindrisk beholder. Det ser ut til å være dymlinger mellom stavenes ytterkanter. De holdes på plass av tre band eller gjorder. De to øverste er lagd av 1,2 centimeter brede jernband som er klinket sammen i de overlappende endestykkene. Det nederste bandet er rett og slett en ståltråd med cirka 1,6 centimeters diamter. På bøttas overkant, i endeveden på to staver som er plassert diametralt i forhold til hverandre er det innslått to jernkramper. De tjener som hengslingspunkter for en bærehank, ei jernbøyle som er lagd av en 5 millimeter tjukk ståltråd. Yttersidene av stavene, jerngjordene og undersida av botnplata er blåmalte. På botnflata finner vi dessuten årstallet «1869» innskåret. Dette kan ha vært produksjonsåret for denne bøtta.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo