Jens Schou Fabricius Bruun (1843-1919) var prestesønn fra Porsgrunn og var gymnasrektor i Kristiansund N til han ble 75 år gammel. Han kom til Kristiansund i 1875 fra Heltbergs St...

About the object

• IdentifierKMb-2009-007.0004
• Specific subject termsMann Rektor Skole Kontor
• Subject

  Jens Schou Fabricius Bruun (1843-1919) var prestesønn fra Porsgrunn og var gymnasrektor i Kristiansund N til han ble 75 år gammel. Han kom til Kristiansund i 1875 fra Heltbergs Studentfabrikk i Kristiania. Skolen hette fra 1901 Kristiansund Offentlige Høiere Almenskole. Schou Bruun fikk opprykk fra overlærer til rektor i 1902. Han overtalte gjerne håndplukkede talenter til å ta examen artium. Fra 1903 kunne elevene velge mellom klassisk latin-artium og den nye språklig-historiske varianten. Det året hadde byen 4 artianere, i 1916 var det 12. Samme år tok 55 middelskoleeksamen. Jenter fikk adgang i 1901. Da måtte det også innredes et håndarbeidslokale med symaskin. I 1915 hadde skolen 316 elever, herav 39 i gymnas-avdelingen. De fleste av guttene kunne svømme, mot bare en tredjedel av jentene. Så godt som alle var med på årlig utflukt med dampskip, til Averøya eller Batnfjorden/Silsethytta. Det var egen skolelege. Fraværet var i 1904 8 dager pr. elev i gjennomsnitt. Bystyret hadde alt i 1896 valgt å satse på den nye språklinja med engelsk framfor reallinja, men fra 1916 betalte kommunen realfagundervisning. Rektor betraktet ikke realister som virkelige akademikere.

  Blant elevene var Erling Kristvik, Kaare Fostervoll og Ove Grude. Rektor omtalte ellers helst elevene med nummer. Men det var et rikt miljø på skolen, både innen kunst og kultur og i skolefagene. Det var skoleorkester, med to Bræin-gutter. I lærerkollegiet hadde han arkeologen Anders Nummedal, lyrikeren Theodor Caspari og museumspioneren Wilhelm Lund. Rektor holdt nødig møter; lærerråd syntes han var en vederstyggelighet. Fra 1909 hadde skolen innlagt gasslys i alle undervisningsrom. Skolens verdifulle myntsamling hadde antikke mynter. Boksamlingen var på 1400 bind. I 1914 var det 18 lærere på skolen, herav 6 kvinner.

  Rektoren hadde et imponerende aristokratisk ytre, og nøt en veldig respekt. Han var alltid sirlig antrukket i blå dress med hvit stiv snipp og svarte skinnende blanke sko. Skoene knirket og var varsel om at inspeksjon var på vei. Han var en nidkjær rektor som fulgte med i undervisningen gjennom små runde glassglugger i dørene. Elevenes kallenavn på ham var «Skinka», og de hvisket gjerne: «Skinka i gluggen!». Han slo ned på frimodige ytringer. Hvis han så noe han ikke likte i frikvarterene, banket han hardt på kontorvinduet, fra innsiden. Rektor tok skoleorkesterets billettpenger og sensurerte skoleavisa Gjallarhorn og programmet for gymnasiastsamfunnet Lyceum. Begge miljøer svarte med private alternative initiativer. Men elevene hadde ikke lov til å være med i foreningsliv utenfor skolen, uten tillatelse fra rektor. Involvering i turnforening eller skytterlag uten forhåndsgodkjenning avstedkom en kraftig reprimande.

  På slutten underviste han bare i fransk. Da var han gjerne iført skinnlue og vinterfrakk. Nordmøre museum har hans pjolterglass. Han utga lærebøker i gresk og fransk. Portrett-medaljongen på minnebautaen hans ble støpt på Sterkoder mekaniske verksted i 1922. Han har fått ei gate oppkalt etter seg, langs Allanengen barneskole i Kristiansund. Han levde isolert og ugift, skolen fylte livet helt. Nyansatte lærere fikk komme til hans villa på en introduksjons-audiens. Hans forgjengere hadde rektorbolig på skolen; det var endog en egen «rektorpark». Schou Bruun bygde om leiligheten til klasserom. Vaktmesteren måtte flytte på loftet.

  Som pensjonist skifta han personlighet og ble overstrømmende elskverdig og vinnende; med fri fra skolen kom mennesket fram! Men han levde bare ett år med pensjon.

  Skolebygningen ble seinere påbygd til Langveien Ungdomsskole, og står nå klar som byggeplass for Kristiansunds nye Opera- og kulturhus.

  Fra Nordmøre museums fotosamling. Tekst: Konservator Odd W. Williamsen

• Type Photograph