100
Tømmerslep på flåtested i nordenden av Aremarksjøen i Østfold. Fotografiet er tatt i 1982, som var den siste fløtingssesongen i Haldenvassdraget. Fløtingsvirket i Haldenvassdraget ble de siste driftsåra utislått som lastebilbunter. Disse buntene ble bundet sammen i store slep, som ble buksert over innsjøene med kraftige slepebåter som trekkraft. Ved slusestedene måtte imidlertid slepene deles opp i kortere lenker, som fikk plass i slusekamrene. Nedenfor slusene ble slusevendingene bundet sammen til lengre lenker igjen, og flere slike lenker ble samlet til store, rektangulære slep. Over disse ble det spent en langsgående såkalt «revevaier» med en «hanefot» bakerst for sleping. Tømmerbuntene ble holdt i hop av vaierbind med en kjetting i den ene ytterenden og et pæreformet ringledd, ei såkalt «kause», i den andre. Lastebilsjåførene la vanligvis tre, av og til fire, slike bind rundt hver bunt. Dette fotografiet viser hvordan buntene ble lagt ende mot ende i slepene, med et par stokker som ble trukket over som mellomledd. Fløterne slå små kramper av galvanisert ståltråd over vaierbindene og ned i disse stokkene for å hindre at slepet skulle «rakne» i lengderetningen. Det slepet vi ser her besto av tre lange, parallelle lenker av tømmerbunter. Til høyre for slepet lå en av Haldenvassdragets fellesfløtningsforenings 18 varpebåter. En liten historikk om tømmerfløting og kanaliseringsarbeid i Haldenvassdraget finnes under fanen «Opplysninger».
Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo