History
-
- I 2010 vedtok styret i Orkla-konsernet å selge sine skoger, fordi skog og tømmer ikke lenger ble definert som «kjerneområder» i konsernets virksomhet. Skogene var kommet inn i konsernet etter at Orkla i 1986 kjøpte Borregaard, som før den tid hadde kjøpt flere av sine mindre konkurrenter. Flere av disse bedriftene hadde sikret seg skogeiendommer for å ha en viss sjølforsyningsgrad med tømmer, noe som gjorde dem mindre sårbare for prispress i råstoffsektoren. Året etter at Orkla og Borregaard ble samlet i ett konsern, bestemte styret for virksomheten at Borregaard skulle avvikle sin papirproduksjon og satse ensidig på trekjemi. Med denne dreiinga av produksjonen sank forbruket av virke fra egne skoger til ubetydelige kvanta, og tømmer ble dermed ei råvare som Orkla-Borregaard solgte ubearbeidet til andre. Dette gav betydelige summer inn i selskapets økonomi, men pengestrømmen var tydeligvis ikke stor nok til at administrasjonen og styret i konsernet betraktet det som noen sentral del av virksomheten. Denne oppfatningen ble sannsynligvis styrket etter at matvarekonsernet Nora også ble innlemmet i Orkla-organisasjonen i 1992. Tremassefabrikken Vafos og tremasse- og papirfabrikken Hellefos ble frasolgt i 2004. I 2010 var turen kommet til skogene. I Hedmark dreide dette seg om 1,1 million dekar, hvorav det meste hadde kommet inn i porteføljen via treforedlingskonsernene And. H. Kiær & Co og A/S Borregaard. Begge disse selskapene hadde hatt eierinteresser i Gravbergskogen i Våler, Åsnes og Elverum, som omfattet 280 000 dekar. Selskapene hadde også eid 130 000 dekar i Løten, Våler og Elverum, 173 000 dekar i Rendalen, Stor-Elvdal og Åmot, 100 000 dekar i Kongsvinger, Grue og Odalskommunene, samt 160 000 dekar i Trysil. Flere markerte interesse for å kjøpe disse skogene. Noen ville overta deler av de arealene som var lagt ut for salg, andre få kunne tenke seg å legge inn bud på all skogen Orkla eide i Hedmark. Transaksjonen ble etter hvert et politisk tema. Arbeiderpartiet og Senterpartiet var opptatt av at man måtte sikre et offentlig eierskap til disse skogene, som inneholdt viktige ressurser både for næringslivet i regionen, for allmennhetens rekreasjonsbehov og for miljøvernet. Norges naturvernforbund støttet denne oppfatningen. Partiet Høyre reagerte negativt på en slik argumentasjon, og mente at private måtte få slippe til. Det var imidlertid Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk venstreparti som hadde regjeringsmakt, og staten la inn bud via sitt riksdekkende skog- og utmarksforvaltningsorgan, Statskog SF. Det endte med at Statskog fikk overta Orkla-konsernets skoger i Hedmark for 1,7 milliarder kroner - nærmere 2 000 kroner per dekar - noe mange mente var en drøy pris. Etter salget ble administrasjonen for Borregaard-skogene i Hedmark avviklet. Arkivmaterialet ble imidlertid ivaretatt, dels ved Statsarkivet for Hedmark og Oppland på Hamar og dels ved Norsk Skogmuseum i Elverum. Mye av kartmaterialet endte på Norsk Skogmuseum, der fagkonsulent Christer Nilsson har ordnet det. Noen få av kartene viste seg å ha interesse for dem som skulle forvalte skogene på vegne av Statskog, og disse ble påkostet avfotografering eller skanning. Dette kartet ble prioritert skannet.
Eierskap
- Giver/siste eierNorge Nord-Trøndelag Namsos Namdalen Søren R. Thornæs veg 10, Namsossikker
Eierskap
- Tidligere eierNorge Hedmark Elverum Sør-Østerdalen Leiret Fredensvollvegen 2sikker
Aksesjon: 2012
- Giver/siste eierNorge Hedmark Elverum Sør-Østerdalen Gamle Trysilveg 12, 2406 Elverumsikker
Produksjon: 1963
License information
- License Attribution-NoDerivs (CC BY-ND)
Metadata
- IdentifierSJF-F.008380
- Part of collectionAnno Norsk skogmuseum
- Owner of collectionStiftelsen Norsk Skogmuseum
- InstitutionAnno Norsk skogmuseum
- Date publishedSeptember 4, 2015
- Date updatedApril 13, 2023
- DIMU-CODE021015926366
- UUID4f81926e-a590-4279-97d3-e6baf2ef784e
- Tags
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».