Landskapsfotografi fra Vågå i Nord-Gudbrandsdalen, slik det så ut der i 1913. Bildet er tatt fra bygdevegen på sørsida av Vågåvatnet, som like øst for dette stedet renner ut i elva...
1910, 2. juli,
Res. om regler for fællesfløtningen i Otta elv
Nedenstaaende i møte den 4. april 1910 vedtagne regler for fællesfløtning i Otta elv, Kristians amt, approberes i me ...
1910, 2. juli,
Res. om regler for fællesfløtningen i Otta elv
Nedenstaaende i møte den 4. april 1910 vedtagne regler for fællesfløtning i Otta elv, Kristians amt, approberes i medhold av lov angaaende vasdragenes benyttelse m.v. av 1. juli 1887 § 59, som gjældende indtil videre:
§ 1.
Foreningens formaal er for medlemmenes fælles regning at besørge utført fløtningen i Otta elv fra søndre ende av Pollvatnet og Liavatnet til Ottas utløp i Laugen og ved regulering av vasdraget at gjøredette bedre skikket for en hurtig og sikker fremfløtning av virket.
§ 2.
Medlem av foreningen er enhver, der har tømmer til fløtning i vasdraget. Stemmeret kan utøves ved skriftlig fuldmagt til et andet medlem, dog kan ingen avgi mer end 3 stemmer. Alle saker avgjøres ved simpel stemmeflerhet, idet formandens stemme i tilfælle gjør utslaget. Forslag til forandringer i lovene maa være indkommet til styret mindst 1 maaned før indkaldelsen til den aarlige generalforsamling, der avholdes sebest i mars maaend efter bekjendtgjørelse i «Gudbrandsdølen» med mindst 14 dages varsel.
§ 3.
Foreningen ledes av et styre paa 3 medlemmer med samme antal varamænd, 1 fra distriktet nedenfor Vaagevand, 1 fra distriktet omkring Vaagevand og 1 av Skjaaks almenningsstyre. Funktionstiden er 4 aar. Efter de første 2 aar uttræder efter lodtrækning 1 medlem og senere avvekslende 2 og 1 medlem hvert andet aar. Styret vælger hvert aar inden sin midte en formand og en næstformand.
§ 4.
Styret har efter generalforsamlingens beslutning at besørge fløtningenog reguleringsarbeiderne utført paa bedste og billigste maate og i det hele at vareta foreningens tarv. Styret tar en regnskapsfører og kasserer og bestemmer hans løn, der indgaar i fløtningsomkostningerne, likeledes kan styret anta en fløterhusbond, der har at føre specielle tilsyn med fløtningen og elvereguleringsarbeiderne. Hans løn indgaar i fløtningsomkostningerne og bestemmes av styret. Fløtningsomkostningerne fordeles rodevis efter et forhold, som hvert aar bestemmes av generalforsamlingen. Der føres særskilt regnskap for fløtningen og reguleringsarbeiderne.
§ 5.
Leverandørerne er forpligtet til at slaa sit tømmer paa elven efter ordre fra styret eller fløterhusbonden. Sker ikke dette, besørges tømmeret udslaat for leverandørernes regning.
§ 6.
Vasdraget inddeles i følgende roder:
1ste rode fra Ottas utløp i Laugen til Lalms bro.
2den rode fra og med Lalms bro til Sundbroen.
3dje rode fra og med Sundbroen til Grønna elv.
4de rode fra Grønna elv til Dønfos bro.
5te rode fra og med Dønfos bro saa langt opover, som fællesfløtningen gaar (kfr. § 1).
§ 7.
Til vasdragets regulering erlægges til foreningens elvekasse en avgift pr. tylt tømmer, der fremflødes fra roten, beregnet efter det av den ordinære generalforsamling fastsatte dimensionsforhold, saaledes at der pr. tylt bjelk
Fra 1ste rode betales 4 øre.
Fra 2den rode betales 8 øre.
Fra 3dje rode betales 12 øre.
Fra 4de rode betales 16 øre.
Fra 5te rode betales 20 øre.
Landskapsfotografi fra Vågå i Nord-Gudbrandsdalen, slik det så ut der i 1913. Bildet er tatt fra bygdevegen på sørsida av Vågåvatnet, som like øst for dette stedet renner ut i elva Otta. Den lange trebrua på bildet kaltes følgelig for «Sundbrui». Den førte over til et oppdyrket sletteland (Vollen), der elva Finna rant inn i Otta. Kommunesenteret Vågåmo har seinere vokst fram på denne elvesletta. Fotografiet viser ellers hvordan den solvendte lia mot fjellet øst for Vågåmo var oppdyrket og bebygd så langt oppover det var mulig å drive jordbruk. Til venstre i bildet ser vi den bratte sørendene av Prestberget, der det vokste skog, som det ellers var lite av i denne regionen. I forgrunnen er det gjerdet på begge sider av bygdevegen som er mest iøynefallende. Det var bygd som et slags stakitt med halvgrove kvister som sprosser.
Ottavassdraget fikk egen fellesfløtningsforening i 1910, tre år før dette fotografiet ble tatt. Av det første fløtingsreglementet framgår det at Sundbrua var skillet mellom andre og tredje fløtingsrote, se fanen «Opplysninger».
Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe de kalte «Prosjekt Glomma». Dette innebar at historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad fulgte fløtinga i vassdraget med kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløtingsforening om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for protokoll- og dokumentasjonsarkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum da fløtinga opphørte. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. OT Ljøstad reproduserte en del av motivene ved hjelp av mellomformatkamera med negativ svart-hvitt-film. Materialet ble også enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering tas innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».