Grøftesprenging med grøftedynamitt. Fotografiet viser hvordan myrtorv og jord kastes opp i lufta ved detoneringa av en kraftig ladning. Fotografiet er fra et grandominert bestand...
Det var firmaet Norsk Sprengstoffindustri A/S som omkring 1920 begynte å markedsføre et produkt de kalte "grøftedynamitt". Sprengstoffet var beregnet på tørrlegging av myrer og fo ...
Det var firmaet Norsk Sprengstoffindustri A/S som omkring 1920 begynte å markedsføre et produkt de kalte "grøftedynamitt". Sprengstoffet var beregnet på tørrlegging av myrer og forsympet skogsmark, samt senking av tjern. Den første norske skogfunksjonæren testet grøftedynamitten skal ha vært fylkesskogmester Holm Jørstad (1880-1942) i Buskerud. Han fikk et positivt inntrykk av grøftedynamittens muligheter, og anbefalte produktet både overfor private skogeiere og overfor skogdirektøren. Skogdirektøren ville imidlertid få avviklet flere tester av grøftedynamitten før han foreskrev bruk av slikt sprengstoff på det statlige skogeiendommene, som ble drevet med henblikk på at de skulle være mønsterdannende for privatskogbruket. Forsøksvirksomheten overlot han i denne sammenhengen til skogforvalter Hans G. Støre i Nedre Orkla skogforvaltningsområde. Han satte i gang forsøk i Grutsæter statsskog i Meldal i 1920. Fire år seinere fulgte han opp med nye sprengingsforsøk i Åsen statsskog i Børsa. Det var under disse siste forsøkene at dette fotografiet ble tatt. Støres konklusjon var forholdsvis avmålt:
"Som hovedresultat av de således anstillede forsøk fremgår det, at grøftning med grøftedynamitt i almindelighet ikke kan konkurrere med grøftning utført for hånden. Grøftedynamitten er derimot et verdifullt hjelpemiddel under skoggrøftningen, særlig til bortsprengning av stener, stubber, stammelægre og røtter.
Det synes enn videre som grøftedynamitten vil kunne gjøre god fyldest for sig ved gjennembrudd av bakkekammer o.l. for å skaffe avløp for tjern, som skal tappes.
Ved mindre grøftningsarbeider på meget avsidesliggende steder, hvor det vil falle dyrt å få fatt på og underbringe vanlig grøftningsmannskap, vil grøftedynamitten også kunne være til verdifull hjelp."
Grøftedynamitten fikk ikke noe umiddelbart gjennomslag i norsk skogbruk. Den ble imdlertid relansert av statskonsulenten i skoggrøfting, Per Thurmann-Moe (1895-1966), etter 2. verdenskrig. På dette tidspunktet hadde det kommet en ny patrontype, og det ble gradvis vanskeligere å skaffe manuell arbeidskraft til grøfteprosjektene. Grøftespreningas blomstringsperiode i skogbruket ble imidlertid kortvarig. I 1950- og 60-åra kom det traktorgravemaskiner som gav langt bedre grøfter til en lavere pris, og uten at man risikerte nevneverdige skader på mennesker eller tilgrensende skog.
Grøftesprenging med grøftedynamitt. Fotografiet viser hvordan myrtorv og jord kastes opp i lufta ved detoneringa av en kraftig ladning. Fotografiet er fra et grandominert bestand i Åsen statsskog i Børsa, Sør-Trøndelag.
Det er skogforvalter Hans G. Støre som har tatt dette fotografiet. Støre hadde fått i oppdrag fra skogdirektøren å teste grøftedynamitten, som ble lansert som et nytt hjelpemiddel i norsk skogkulturarbeid. Støre organiserte 57 sprenginger i perioden 1920-1924, og dette skal ha vært en av de siste. Litt mer informasjon om dette finnes under fanen «Opplysninger».
Dette fotografiet er hentet fra et arkiv der bildene i hovedsak er tatt av medarbeidere fra Skogdirektørens kontor (senere Direktoratet for statens skoger) i samband med befaringsreiser i forvaltningsdistriktene. Negativsamlinga, med samme nummerering, er også overlatt til museet, men mye mangler og noe er dårlig bevart, blant annet fordi opptakene i hovedsak er gjort på nitratfilm. Dette bildet har ikke bevart originalnegativ. Det fotografiske arkivet etter det statlige skogtilsynet inneholder også et større antall diaskopier, samt originale positivkopier utenfor katalogsystemet, men med samme originalnummerering fra DSS. Samlinga omfatter dessuten et betydelig antall nyere positivkopier som er registrert på emne og person hos DSS, uten egne nummer.
Other informationHans G. Støre var født i Meråker. En periode i yngre år arbeidet han som forretningsmann, men i 1899 avla han eksamen ved Steinkjer skogskole. Deretter studerte han skogbruk ved Landbrukshøgskolen på Ås, hvor han avla avsluttende eksamen i 1905. I mellomtida hadde han vært skogbestyrer for Moelven Brug i perioden 1900-1902. Som fersk forstkandidat ble han skogforvalter i Rendalen, og fra 1910 hadde han en tilsvarende stilling i forvaltningsområdet Solør-Romerike. I 1916 ble han oppnevnt som skogforvalter i det nyopprettete Nedre Orkla forvaltningsdistrikt. Her arbeidet han resten av sitt yrkesliv.
Regional tilhørighet: Sør-Trøndelag
Skole: |
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».