Tømmerkjøreren Johan Rasch (1916-2009) fra Elverum lunner grantømmer i skogsområdet Svartholtet i hjemkommunen. Fotografiet er tatt vinteren 1975. Her ser vi hvordan Rasch, med l...
SubjectTømmerkjøreren Johan Rasch (1916-2009) fra Elverum lunner grantømmer i skogsområdet Svartholtet i hjemkommunen. Fotografiet er tatt vinteren 1975. Her ser vi hvordan Rasch, med lange tømmer i hendene, drev hesten framover mot en posisjon der lunneredskapet – et såkalt «bøyledrag» – ble stående slik at han kunne få «stroppet» endene av stokker som lå på den snødekte marka. Bøyledraget besto av to dragarmer av tre som er jernbeslåtte i den bakre enden, der de lå som meier mot det snødekte underlaget. Oppå denne bakre delen av meiene var det fastskrudd ei kraftig, omvendt U-formet jernbøyle. Øverst på denne bøyla var det montert snarekjettinger. Når kjørekaren skulle transportere tømmer med dette redskapet ble stokkene snaret i enden og hengt opp i denne bøyla, slik at framendene hang over bakken mens bakendene ble slept langs den snødekte bakken. Noen bøyledrag hadde en hendel som kunne brukes til å heve og senke stokkene. Denne redskapstypen ble ansett for å være et godt redskap for tømmerkjøring over korte avstander, og den ble mest brukt ved «lunning» - transport av stokker fra fellingsstedene til tømmervelter i skogen, der de seinere ble hentet med meieredskaper som hadde større lastekapasitet, vanligvis tømmerrustninger, en todelt sledetype, som også ble kalt «bukk og geit». Da dette fotografiet ble tatt var tømmerkjøreren Johan Rasch kledd i mørke vadmelsbukser og ei noe lyse dongerijakke. Han hadde lærstøvler med snøsokker på beina og topplue på hodet. Bildet er tatt på ei lita hogstflate med forholdsvis tett barskog i bakgrunnen.
Dette er ett av mange bilder museumsfotograf OT Ljøstad tok av tømmerkjører, tømmerfløter og småbruker Johan Martin Rasch (1916-2009) fra Elverum i hans arbeidshverdag i skogbruket i 1970-åra. Johan Raschs far, Oskar Martinussen Rasch (1882-1940), ble drept under bombinga av Elverum i aprildagene 1940. Fra da av var det Johan som overtok småbruket Grønstad og tømmerkjøringa, som gav vinterinntekt på bruket. Johan var også tømmerfløter og etter hvert bas for det fløterlaget som hadde ansvar for fløtinga på strekningen mellom Søstuvika i Strandbygda nord for Elverum sentrum og Hansdadholmen, der arbeidskamerater fra Heradsbygda overtok. Han arbeidet på tradisjonelt vis, også etter at tømmerkjøringa ellers ble overtatt av motorisert redskap, men hadde en analyserende holdning til eget arbeid, noe som gjorde at han var effektiv og bestandig fikk tømmeret fram før førefallet om våren. Johan sparte seg ikke i arbeidet, og som pensjonist slet han med ryggplager som var en konsekvens av mye slit i tømmerskogen. Johan Rasch var nær nabo til Norsk Skogbruksmuseum (fra 2003 Norsk Skogmuseum), og det var nærliggende for museets folk å ty til Johan når det ble spørsmål om erfaringer fra tømmerkjøring og tømmerfløting. Han stilte gjestfritt opp når museumsfotograf OT Ljøstad hadde dokumentasjonsprosjekter, og han ble en hovedkilde for Tore Fossums artikkel «Fløterkoia "Fossheim" på Norsk Skogbruksmuseum og fløtingen i Glomma på strekningen Søstuvika-Hanstadholmen i Elverum» (Norsk Skogbruksmuseums årbok nr. 12 (1887-1989). Johan Rasch var også en viktig støtte for konservator Bjørn Bækkelund i arbeidet med bildetekstene til Øivind Vestheims bok «Fløtning gjennom århundrer» (1998, Norsk Skogbruksmuseums særpublikasjon nr. 13) og i hans arikkel «Skogen som arbeidsplass» (Norsk Skogbruksmuseums årbok nr. 15 [2001]). På sine eldre dager overlot Johan Rasch en del redskap han hadde brukt i sitt arbeidsliv til museet.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».