Fløtingsanlegg og mannskap på Vestvollen, som ligger der hvor Nitelvvassdraget via Svelle møter Glommavassdraget sør for hovedlensearbeidet ved Fetsund på Romerike. Her lagret Chr...
Aar 1868, den 21. November blev ved Extrathinget for Nedre Rommeriges Sorenskriveri thing- og aflæst følgende Documenter: …..
No 2. Rettighedsdocument.
Underskrevne Eiere af de ...
Aar 1868, den 21. November blev ved Extrathinget for Nedre Rommeriges Sorenskriveri thing- og aflæst følgende Documenter: …..
No 2. Rettighedsdocument.
Underskrevne Eiere af den saakaldte Gaasøen med Tilliggelser af Vestvolden i Fets Thinglag, nemlig:
1. Peder Pedersen Vindsnes, Eier af M. No 13 LNo 16c af Skyld 1 ort 21 Skil. ….. 1 Dal
2. Henrik Hansen Grinden ….. 1 ½ Dal.
forhen tillagt M. No. 21 LN. 29a Vilberg og M.N. 17 LNo 23a Nerdrum søndre
3. Erik Tallaksen Støvind, Eier af ….. ½
tilligemed M. No. 18 LN. 25 af Skyld 1 Dlr. 4 Ort 9 Skill.
4. Tallak Tallaksen Støvind, Eier af ….. ½
tilliggende Matr. N. 18 LN 24 af Skyld 1 – 1 – 9
5. Andreas H. Garder, Eier af ….. ½
tilliggende Matr. N. 19 LN 27c af Skyld 4 Ort 17
6. Christian G. Garder, Eier af ….. ½
tilliggende MN. 19 LN 27a af Skyld 3 Ort 3 s.
7. John H. Garder, Eier af ….. ½ Dal.
tilliggende Matr. N. 19 LNo 26a1 af Skyld 4 Ort 15 s.
8. Christian H. Garder, Eier af ….. ½
tilliggende Matr. N. 19 LN 26a af Skyld 4 Ort 16 Skill.
9. Kolbjørn Falla eller Ramstad, Eier af ….. ¼
forhen tillagt Matr. N. 17 Løbe N. 23a1 søndre Nerdrum
10. Jon Hagas Enke, Eier af ….. ¼
Matr. N. 17 Løbe N. 22a2 af Skyld 1 Ort 4 Skilling.
Tilsammen 6 Daler
vitterliggjøre herved at have overdraget til Christiania Tømmerdirektion nu og for bestandig fri og uhindret Benyttelse af og Disposition over de os tilhørende Strandstrækniner paa alle Sider af Gaasøen og de til denne stødende Evjer og Viger efter de til Fuldmegtig Soot udviste Bredder eller Elvestøer, hvor Pele ere nedrammede. I den udenfor disse Pæle liggende Strækning kan Christiania Tømmerdirektion saaledes anlægge Lendser, legge Kar eller andre Fæster – kort sagt paa hvilkensomhelst Maade disponere over og benytte sig af disse Strækninger og Strande til Behandling af Tømmeret, saaledes som jeg maatte finde forgodt, ligesom der gives Ret til Gangsti og forøvrigt fornøden Adgang ogsaa ovenfor de nevnte Pæle. Vi forbeholder os dog at nyde den Slaat, som maatte kunne falde udenfor bemeldte Pælerad forsaavidt saadant vil kunne ske uden Indskrænkning i Tømmerdirektionens Udøvelse af de den her overdragne Rettigheder.
Det omforenede Vederlag for de af os her til Tømmerdirektionen overdragne Rettigheder er os med tilsammen Spd. 325 – tre Hundrede tyve og fem – udbetalt af nævnte Direktion.
Lund i Fet den 11. September 1868.
P. Windsnæs Erik T. Støvind Tallak T. Støvind
A. H. Gaarder Christian G. Gaarder m. i. h. Pen
Kolbjørn O. Ramstad m. p. P. Marte Haga
Til Vitterlighed: H. O. Nielsen P. Lund
Om slepebåten «D/S Rauma» skrev Per Emil Berg følgende i 2017-utgaven av Fetsund lenser og Fetsund lenseminneforenings skriftserie «Årringer»:
«D/S «Rauma» - fra grågås til svane.
Slepebåten DS Rauma var en trofast sliter ved Fetsund lenser fra 1898 til 1959. Etter 1960 har båten gjennomgått en stor forvandling. Vi kjente til at Bjarne Halvorsen solgte båten og at den var ombygd til seilbåt og befant seg et sted i Oslofjorden. Det var det vi visste inntil min fetter, Vidar Berg-Pedersen, kom over en salgsannonse på Finn.no. Bildet viste skonnerten Fredonia med full seilføring – men det var jo gamle Rauma!
Slepebåten D/S «Rauma» ble bestilt ved Nyland Mekaniske Værksted 23. September 1897 og levert 14. mai 1898 som byggenr. 112. Båten ble levert med 2-sylindret høy- og lavtrykks dampmaskin på 65 hk. Dampmaskinen og kullboksene på hver side av dampmaskinen tok mye av plassen under dekk. Det var to lugarer under dekk, en helt framme i båten med to benker og to køyer, og en liten lugatr bal maskinrommet med to benker. Båten kostet ved levering kr. 23 500. D/S «Rauma» gikk i opplag som slepebåt ved Fetsund lenser i 1959 da den nye M/B «Rauma» kom i drift og overtok slepingen av tømmer i hovedsak til Lillestrøm.
D/S «Rauma» ble i 1960 solgt til Bjarne Halvorsen og fikk tilhold i Gansvika.
Første ombygging
Bjarne Halvorsen tok ut dampmaskinen og erstattet den med en 3-sylindret dieselmotor av type Francis og den kjente nedleggbare skorsteinen ble borte. Skorsteinen ble firt ned hver gang Rauma passerte under jernbanebrua på Lillestrøm Dampsag og Høvleri med tømmerslep. Etter ombyggingen skiftet båten navn fra D/S «Rauma» til «Santa Maria». I 1979 ble båten solgt til Kai Winter i Fredrikstad.
Den store forvanlingen
Kai Winter kjøpte Rauma (jeg velger å bruke navnet Rauma heretter) av Bjarne Halvorsen for kr. 22 000. Winter var lærer på videregående skole og var opptatt av å gi et tilbud til skoletrette elever. Han anla en marina på en nedlagt søppelfylling på Lysaker. Det ble starten på Sollerudstranda skole, en skole som er en praktisk rettet alternativ ungdomsskole.
Kai Winter hadde et ønske om å kjøpe en seilbåt som kunne bygges om og brukes i undervisningen. Valget falt på Rauma. Rauma hadde derimot ligget på aurleire, en leirtype som ifølge Bjarne Halvorsen var svært ugunstig når det gjaldt rustdannelse, noe som skulle vise seg å stemme.
Winter startet arbeidet med båten mens den lå i Gansvika. Der ble klipperbaugen sveiset på og overbygget ble fjernet. Under arbeidet i Gansvika hadde Winter også med seg noen elever fra Sollerudstranda skole. Han arbeidet med båten i Påsken og hadde da tatt med seg noen av guttene som hadde det vanskelig ut i Gansvika. De hjalp til på båten om dagen og overnattet i «museet» til Halvorsen om nettene.
Rauma kunne etter hvert går for egen maskin til Lillestrøm hvor en mobilkran heiste den opp på en spesialtransport. Båten ble fraktet til Marinaen på Lysaker hvor skroget ble sandblåst. Det viste seg at det var flere store rusthull i skroget. Disse ble plugget igjen med treplugger og båten ble satt på vannet og slept til Nyland Mekaniske Værksted hvor den ble satt i tørrdokk. Rauma var nå tilbake til verftet hvor den ble bygget i 1897/98!
Nyland Mekaniske Værksted ble overtatt av Akerkonsernet i 1957, men drev virksomheten fram til 1971. Da Rauma kom til Nyland, var det fortsatt flere ansatte i bedriften som jobbet med nedriggingen av verkstedet. Noen av de ansatte var skipsbyggere og sa seg villige til å gi råd når det gjaldt reparasjonen av Rauma. Over vannlinjen var platene bra, men bulkete, og gutta på verftet hjalp til med å rette disse bulkene. Bunnplatene var tykkere enn de andre og i bra stand, mens to av de andre plantegangene måtte skiftes. Winter festet fast disse og en av de erfarne skipsbyggerne sveiset dem fast. Det ble også sveiset ferdig en halv finnekjøl som båten ble heist oppå og deretter sveiset fast til skroget. Denne type kjøl går ikke helt fra baugen av båten. Båten ble også rigget mens den lå på Nyland.
Etter disse arbeidene ble båten satt på vannet og Veritas utførte krengeprøve. Motoren som satt i Rauma ble byttet ut med en ny Perkins 4-cyl. Dieselmotor 4270. Det ble jobbet videre med båten og i 1982/83 kunne skonnerten «Fredonia» ta sin første tur langs den svenske vestkysten. Skipskontrollen hadde godkjent båten som opplæringsbåt for ungdom og godkjent den for fart inntil 3 nautiske mil fra land.
Guttene som var med «Fredonia» hadde marineblå gensere som var uniformen når de var på tokt. Hvert år ble skoleåret på Sollerudstranda avsluttet med én ukes tokt langs den svenske vestkysten. Med god bør og full seilføring hadde «Fredonia» klart å gjøre 10 knop. Ikke dårlig for gamle Rauma!
Forfallet
Winter solgte i 2000 båten til en byggmester i Bærum. Ifølge nåværende eier, Karl Robert Hansen, jobbet byggmesteren mye med båten til å begynne med, men fikk etter hvert mindre interesse for den, spesielt etter at blokka på Perkinsmotoren fikk frostskader og det var vanskelig å få deler. «Fredonia» ble etter hvert «bolig» for arbeidere som jobbet for daværende eier og forfalt gradvis.
Båten reddet
Karl Robert Hansen, Fredrikstad, kjøpte båten i 2011 og det var da mye rust utvendig. Skroget ble sandblåst og malt i 2011. Det var også vannskader innvendig på grunn av lekkasje i mastefoten. Det ble foretatt restaurering innvendig og Perkinsmotoren ble byttet ut med en 6-sylindret Fordmotor. Hansen hadde stor glede av båten, men det er en krevende båt når det gjelder stell og vedlikehold. I skrivende stund (oktober 2017) ligger «Fredonia» til salg på Finn.no for kr. 750 000.
Nå vet vi mer om gamle Rauma og forvandlingen båten har gjennomlevd. En meget interessant historie! Vi ønsker «Fredonia» lykke til videre på sin ferd!
Referaser:
Arve Nordsveen: Fløtningsbåtene i Øyeren og Storsjøen i Odalen 1849-19 Årringen 2000
Per Chr. Nygaard, Bjarne Halvorsen: Flere slepebåter på Øyeren
Samtaler med Kai Winter og Karl Robert Hansen
SubjectFløtingsanlegg og mannskap på Vestvollen, som ligger der hvor Nitelvvassdraget via Svelle møter Glommavassdraget sør for hovedlensearbeidet ved Fetsund på Romerike. Her lagret Christiania Tømmerdirektion (en av forløperne for Glomma fellesfløtingsforening) virke som skulle til sagbrukene, papirfabrikken og imprengneringsanleggene på Lillestrøm i henhold til ei avtale som ble inngått med grunneierne i 1868 (jfr. fanen «Opplysninger»). Det mest spesielle her var nok kvilebrakka, som ikke fløt på pongtonger som kvilebrakker flest, men i stedet var bygd på pæler som var så høye at brakka ville gått klar av alle flommer i manns minne. Brakka var en bordkledd bindingsverkskonstruksjon med eksteriør som kan tyde på ar den var ganske ny da dette fotografiet ble tatt. Adkomsten skjedde via ei trapp mot ei dør på gavlveggen. Ellers ser vi mannskapene ved anlegget, noe av beholdningen, et par av robåtene som ble brukt her, samt slepebåten D/S Rauma. Kristiania Tømmerdirektion kontraherte dette fartøyet fra Nylands mek. Verksted i 1898, med sikte på at Rauma skulle primært skulle brukes som slepebåt mellom Vestvollen og Lillestrøm. D/S Rauma var med andre ord en forholdsvis ny båt da dette fotografiet ble tatt. Dette lille fartøyet ble etter hvert også brukt til å trekke soppemaskinene ved lensene og som tilbringerbåt for den den større tømmerslepende hjuldamperen D/S Øieren. D/S Rauma var i drift som tømmerslepebåt til 1959, da den ble erstattet av et mer tidsmessig fartøy med samme navn. Ifølge kolleger ved museet på Fetsund lenser fikk en av lenseformennene i slutten av 1960-åra lov til å demontere mannskapsbrakka på bildet og gjenoppføre den som hytte et helt annet sted. Fløtere. Tømmerfløtere.
Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe som ble kalt «Prosjekt Glomma». Museet satte historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad til å følge fløtinga i vassdraget med kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløtingsforening om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for protokoll- og dokumentarkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum da fløtinga opphørte. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. OT Ljøstad reproduserte størstedelen av motivene ved hjelp av mellomformatkamera med negativ svart-hvitt-film. Materialet ble også enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering tas innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført. Norsk Skogbruksmuseum publiserte i 1998 Øivind Vestheims bok «Fløtning gjennom århundrer» hvor mye av materialet fra «Prosjekt Glomma» og fotografier fra Glomma fellesfløtingsforenings arkiv ble presentert. I 2012 utgav Fetsund lenser/Akershusmuseet ei bok med tittelen «Stemmer fra elva», skrevet av Thomas Støvind Berg. Denne publikasjonen presenterer mye tekst- og fotomateriale fra miljøet rundt lensestedet Fetsund.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».