Fra Nasjonals samlings riksmøte på Stiklestad i 1934. Quisling taler.
Quisling og Nasjonal Samling (NS) var svært opptatt av norsk historie, de brukte symboler hentet fra sagatidens mytologi og fra Snorre i sin propaganda. Dette var noe som også satt ...
Quisling og Nasjonal Samling (NS) var svært opptatt av norsk historie, de brukte symboler hentet fra sagatidens mytologi og fra Snorre i sin propaganda. Dette var noe som også satte sitt preg på de såkalte riksmøtene som ble arrangert i perioden 1934-1944.
Riksmøtene ble lagt til ulike historiske steder i Norge, som Hafrsfjord og Borre, men kanskje først og fremst Stiklestad. Fra 1934 og framover ble det holdt flere møter på Stiklestad i regi av NS.
Riksmøtene hadde ingen bestemmende myndighet som landsmøter, men var en manifestasjon av partias vilje og samhold.
Under riksmøtet i 1934 talte Vidkun Quisling talte og det ble plantet et solkors på stedet.
Arrangementet inkluderte: taler, hilsener, musikk, gudstjeneste, bålfestt og en marsj fra Verdal stasjon til Stiklestad. Den siste stevnedagens marsj fra Verdal til Stiklestad ble avsluttet med et møte foran Olavsstøtten som sto på stedet. Quisling tok oppstilling ved den, og ble møtt med en gammelnorsk hilsen fra deltakeren, før han ble flankert av fanebærere med både norske flagg og NS-faner. I tillegg var det oppstilt et stort NS-emblem i midten, og hirdmennene hadde utstyrt seg med sorte faner med Olavskors på. ( Bladet Nasjonal Samling)
Kilder:
Kildenett
Nasjonal grunn, Nasjonal samlings bruk av ritualer og historiske symboler 1933-35.
Jimi Thaule
Vidkun Abraham Lauritz Jonssøn Quisling (1887 -1945) var en norsk offiser, diplomat og politiker. I 1933 stiftet Quisling det nasjonalromantiske fascistpartiet Nasjonal Samling. Etter Tysklands invasjon av Norge i 1940 forsøkte Quisling, som den første i verden, å begå statskupp over radio, men kuppforsøket mislyktes ettersom tyskerne ikke var interessert i å støtte hans regjering. Vinteren 1942 kom han tilbake som sjef for en tyskstøttet regjering, og med tittelen ministerpresident ledet han sammen med den sivile administratoren for den tyske okkupasjonsmakten resten av krigen. Etter fredsslutningen i 1945 ble Quisling dømt til døden og henrettet for landssvik.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».