Photo: Johannesen, Johs. / Anno Norsk skogmuseum

Accept license and download photo

Strøvelter ved Glomma, fotografert 1. mai 1941. Fotografiet er tatt på tvers av elveløpet, mot innmarka på et lite bruk, der arealene mot elva, i hvert fall seint på vinteren og ti...

About the object

IdentifierSJF.1989-03665
Avbildet stedNorge Hedmark Stor-Elvdal Grønstøa, Grøna - Glomma?
Specific subject termsElv Vassdrag Tømmertillegging Strøvelte Tømmerfløting
SubjectStrøvelter ved Glomma, fotografert 1. mai 1941. Fotografiet er tatt på tvers av elveløpet, mot innmarka på et lite bruk, der arealene mot elva, i hvert fall seint på vinteren og tidlig på våren, var disponert til tillegging av tømmer fra vinterens drifter. I strøveltene nå stokkene tett og parallelt, flovis, vinkelrett på mellomliggende strøstokker som skulle sørge for lufting, slik at tømmeret fikk en forsiktig tørk før det ble slått på elva når fløtingssesongen startet. Ettersom stokkene i floene lå parallelt med elvas strømretning var det vanligvis en enkel sak å rulle tømmeret fra slike velter ned en liten elveskråning slik at stokkene rullet ut i vannet med tyngdekraftas hjelp. Her kan det ha blitt litt vanskelig, for elveskråningen var preget av utrasninger og var følgelig svært ujevn. I bakgrunnen, ved høyre bildekant, skimter vi ei laftet stue, antakelig et våningshus på eiendommen der tømmervelta var plassert.
Type Photograph

Add a comment or suggest edits

History

- Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe som ble kalt «Prosjekt Glomma». Historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad fulgte fløtinga i vassdraget med kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløting om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for arkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble i forbindelse med avviklinga av fløtinga overlatt til Norsk Skogbruksmuseum. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. OT Ljøstad reproduserte en del av motivene ved hjelp av mellomformatkamera med negativ svart-hvitt-film. Materialet ble også enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering tas innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført.
- Fotografering: May 1, 1941
- FotografJohannesen, Johs. (1877 - 1954)
  - Adresse,Norge Akershus Fet Nedre Romerike Fetsund Lund gnr/bnr 16/8
  - ProfessionIngeniør, direktør
  - GenderMann
  - NationalityNorsk
  - Other informationJohs. Johannesen ble født i Oslo 16. mai 1877. Han tok artium i 1895, og tre år seinere ble han uteksaminert som bygningsingeniør fra Kristiania tekniske skole. Deretter var han ansatt ved Gleim og Eyde i Lübeck, seinere ved Eydes ingeniørkontor i Kristiania. I perioden 1900-01 studerte han ved den tekniske høgskolen i Dresden. I 1902 ble han fløtingsinspektør i Glomma-vassdraget, og fire år seinere ble han utnevnt til direktør i Christiania Tømmerdirektion, seinere kalt Glomma Fellesfløtingsforening. Denne stillingen hadde han fram til våren 1948, da han nådde aldersgrensen. Johannesen var ofte medlem av ulike tekniske kommisjoner, både i og utenfor fløtingsvesenet. Han skal blant annet ha høstet anerkjennelse for den innsatsen han gjorde i grenseforhandlinger med Russland. Johannesen var medlem av hovedstyret i Norsk Ingeniørforening fra 1925 til 1933, og i de tre siste åra av denne perioden var han styreleder med tittelen "president". Johs. Johannesen var æresmedlem i Finlan
  - DigitaltMuseumSearch in «Johannesen, Johs.»
- Aksesjon: 1985
- Eierskap: 1941 - 1985