100
Fra Halle mølle i Brunlanes i Vestfold. Mølla ligger ved den øvre delen av Halleelva, som kommer fra Hallevannet (ca. 49 meter over havet) og renner sørover mot kysten og utløpet i sjøen innerst i Hummerbakkfjorden. På grunn av de mulighetene det innebar å hente energi fra det rennende vannet i elva, var dette lenge et sted med en slags industriell virksomhet. Lagmann Claus Andersen fra Skien etablerte jernverk på dette stedet i 1662. Kull til virksomheten kjøpte han av bøndene i Berg anneks. Da kongen «erigerte» søndre Vestfold (det gamle Brunla amt) til grevskap for sin halvbror Ulrik Fredrik Gyldenløve i 1671 ble Nes-verket liggende inne i den nye grevens interessesfære. Likevel fornyet greven privilegiene for dette verket i 1672. Men Gyldenløve drev også jernverk, og ville ikke at andre skulle kjøpe trekull i hans cirkumferensskoger. I 1690 ble Claus Andesens enke, Anna Kristensdatter, presset til å avvikle verket og selge jordegodset til Gyldenløve. Han og etterkommerne hans drev hammerverk ved Halleelva i Brunlanes. På 1700-tallet gav fallet i Halleelva også vann til kvernbruk, der arbeiderne kunne få malt kornet de dyrket på sine små gardsbruk (se fanen «Opplysninger»). Etter at Treschow-familien avviklet jernverksdriften, ble et etablert et møllebruk på dette stedet (1880). Det er dette anlegget vi ser på dette fotografiet. Møllebygningen og rørgata som førte vann fra dammen til turbinen befinner seg til høyre i bildet. Til venstre ligger den såkalte «Møllerstua», som etter 1880 var bolig for mølleren. Det antas at denne bygningen har ei atskillig lengre historie enn som så. Det antydes at den ble bygd i 1749 som bolig for den daværende hammermesteren og familien hans. Dette er imidlertid noe usikkert. I forbindelse med en taktsforretning i 1777 ble nemlig huset til hammermesteren på Nes beskrevet slik: «Et Vaan-Huus, som beboes af Hammer Smed Mesteren, opført af Tømmer, udvendig beklæd med Bord og Taget tækket med Steen, 20 alen langt, 14 Alen bredt, 2. Etage høyt, udi underste Etage er Stue med en Jern Kakkelovn, og Kiøkken med Skorsteen, I øverste Etage, en Stue med een Jern Kakkel Ovn.» I 1982 overtok Brunlanes historielag dette anlegget. Laget har seinere drevet stedet som bygdetun.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo