Grandtante Solveigs hemmelighet

Oldefar var lærer fra enkle kår i Hennebygda. Oldemor Brite kom fra en husmannsplass, og var tjenestepike før hun traff oldefar. Hun fulgte trofast oldefar fra sted til sted. Han dro i forveien og "ordnet", mens hun kom etter med den stadig økende ungeflokken og flyttelasset. I Holmestrand kunne jentene gå lærerskolen. Bestefar var den eneste i ungeflokken som virkelig ønsket å bli lærer, men han ble sendt til veterinærhøyskolen i Kjøbenhavn, mot sin vilje. I Holmestrand bodde oldemor i eget hus for første gang, og nektet å flytte.

Tante Solveig ble lærer og slo seg ned i Drammen. Jeg husker henne som en veldig snill dame som strikket til meg og lagde ordentlig mat. Mitt første minne om sosekjøtt har jeg fra tante Solveig. Først i voksen alder har jeg virkelig lært å sette pris på slik tradisjonsmat. Hun ble en gammel dame, og begravelsen besto stort sett av familie og kjentfolk. Det var bare én eldre mann ingen visste hvem var. Selvsagt var det noen som lurte på hvordan han kjente Solveig. Det viste seg at han hadde vært i motstandsbevegelsen med tante Solveig under krigen. Hun hadde blant annet fungert som kurér. Ingen i familien hadde noensinne hørt at Solveig var motstandskvinne. Ved ettertanke var det kanskje ikke så rart. Verden var slik den gangen. Det var menn som var motsandshelter. Kvinners innsats ble feid under teppet. Hvorfor Solveig aldri delte dette med familien, får vi nok aldri vite. Jeg er glad kvinners innsats blir satt mer pris på i våre dager.