Tilstrømningen til Bygdø Søbad ble så stor at en utvidelse var nødvendig allerede i 1884-85, med et eget damebad. Fra 1836 var Bygdø Kongsgårds områder utviklet som folkepark for Christianias befolkning. En folkepark skulle ha severdigheter og et bad passet godt inn i planen.
I tilknytning til badet åpnet en restaurant hvor gjestene kunne nyte forfriskninger. Det gikk dampskip i regelmessig rute fra byen til Sjøbadet i sesongen. Underholdningstilbudet ble utvidet, med musikk og kabareter av tidens mest populære artister, som inntok friluftsscenen hver sommer.
Mot nedleggelse
Stedets isolerte beliggenhet vinterstid, gjorde det attraktivt for illegal virksomhet. I forbudstiden sto Norgeshistoriens største smuglerslag her, i 1923 ble to politibetjenter brutalt slått ned. Stedet fikk med tiden et noe belastet rykte. I tillegg ble Indre Oslofjord sterkt forurenset og badelysten avtok. Etter okkupasjonen ønsket Kongsgården en annen profil på stedet. Restauranten og friluftsscenen ble leid ut til Godtemplarorden, som drev stedet alkoholfritt.
På 1950-tallet fikk Sjøbadet et oppsving da rocken inntok scenen. Men glansdagene var over, bygningsmassen var gammeldags og vedlikeholdsbehovet stort. Badene ble revet og kaianlegget ble tidlig på 1960-tallet omgjort til småbåtutleie. Oslo kommune fikk Bygdø Kongsgård med på å legge ut området som friareal, og gjenstående bygninger ble revet. Uten vedlikehold og skjøtsel grodde områdene raskt igjen. Deler av området ble festet bort til næringsvirksomheten som ble drevet i forbindelse med Sjøsenteret på øya Killingen. Nå er det lite annet enn gjengrodde murer igjen av restaurantanlegget.
Nytt fokus
Statsbygg har i 2007-08 restaurert stranden i tilknytning til gamle Bygdøy Sjøbad for 15 mill. kroner. Norsk Folkemuseum og Statsbygg har i 2008 gjenopptatt skjøtselen av områdene.