Et dykk i Nasjonalbibliotekets (NB) privatarkiver.
I Nasjonalbibliotekets håndskriftsamling ligger det et lite privatarkiv katalogisert som Brevsamling (Brevs.) 832. Arkivet består først og fremst av brev skrevet av og til Ola Apenes, fremfor alt brev som Ola Apenes skrev til sin mor ”Kitty” i perioden 1906-1941. De er både håndskrevne og maskinskrevne og gjerne mange sider lange. I tillegg finnes det der noen få fotografier og andre dokumenter av og om Ola Apenes.
Arkivet er interessant fordi det er ”skrevet” av en person som ønsker å beskrive sin egen tid på – etter eget utsagn – mest mulig objektiv vis, men som samtidig fremstår som en engasjert og underholdende forteller. Det gir et godt innblikk i norsk og utenlandsk samfunnsutvikling og kulturliv, og det er et liv et godt stykke unna allfarvei som utfolder seg mellom arkivdokumentene.
I korte trekk er det fortellingen om den unge mannen som reiste ut for å være med der det skjer, og som fant sitt andre hjem blant meksikanske indianere, skandinaviske kolonister og glødende forskere.
Fra Fredrikstad...
Ola Apenes ble født 23. august 1898 i Fredrikstad som sønn av skipsmegler Georg Karelius Apenes (1869-1902) og Cathinka, kalt Kitty, Apenes (1872-1958). Han døde i på et hospital i Bracebridge/Canada den 6. april 1943 under en blindtarmoperasjon, bare 44 år gammel.
Ola Apenes var tidlig opptatt av den teknologiske utviklingen som på 1920-tallet skjøt fart for alvor, og i 1916-17 begynte han som ingeniørelev i Allmänna Svenska Elektriska Aktiebolaget (ASEA) i Västerås. Han studerte videre i Zürich, i USA og i Mexico og jobbet i mange år og fram til sin død for Svenska Telefonaktiebolaget L.M. Eriksson i Mexico City. Før dette jobbet han med elektrifiseringen av jernbanenettet til Pennsylvania Railroads linjer mellom New York og Washington. En sesong, sommeren 1923, var han ansatt ved Kings Bay Kulkompaniet på Svalbard. Interessen for teknologi og industrialisering lot seg altså tidlig kombinere med en sterk interesse for andre lands språk-, kultur- og samfunnshistorie. Han behersket etter hvert både engelsk, spansk, et utvalg meksikanske språk, fransk, tysk og ikke minst sveitsertysk…
til Mexico...
I 1929 reiste Ola Apenes til Mexico, og her ble han introdusert for mayaenes kultur og -kulturhistorie, noe som førte til at han i voksen alder begynte å studere meksikansk arkeologi og språk ved siden av ingeniørjobben. Fritidsbeskjeftigelsen ble til lidenskap, og lidenskap ble til forskning. I løpet av få år skapte Ola Apenes seg et navn som fremragende ekspert i mayaforskning både i Mexico og i utlandet, særlig USA. Spesielt opptatt var han av mayaenes tidsregning og brukte flere år på å avkode og beskrive kalendersystemet. Noen av brevene til moren er skrevet på baksiden av slike beregningsskjemaer. I november 1937 dannet han sammen med andre forskere Mexicansk Antropologisk Selskap, et eksklusivt forskerselskap der man bare kunne forbli medlem når man publiserte minst én ”original” artikkel i året. Innen han døde i 1943 fikk han dessuten fullført en arkeologisk kartlegging av Mexico-dalen.
Ola Apenes hadde selv ingen barn, men er onkelen til tidligere Høyre-politiker og Datatilsyn-sjef Georg Apenes, og det var Georg Apenes som donerte arkivet til NB. I dag har bare få hørt om Ola Apenes, men i årsskifte 2012/13 blir han gjenstand for én episode av seks i serien om nettopp Glemte helter som vises på NRK, produsert av Flimmer Film. Få en forsmak av serien her.
Journalist og tidskronikør
Ola Apenes prøvde seg allerede i de første årene i utlandet som journalist og ble etter hvert en etterspurt korrespondent for Tidens Tegn og fremfor alt for Aftenposten. Innholdet i reportasjene går ofte hånd i hånd med det han forteller i brevene til moren, og det er mangt han begeistret skriver hjem om.
Det handler om luftfart, europeisk og amerikansk film og dens teknologiske utvikling, teaterlivet i Stockholm, den store spiritisme-rettssaken, også kalt Køber-saken i hans hjemby Fredrikstad, og som hans bror Christian Apenes (1902-76), indirekte var involvert i:
Se brev datert 17. mars 1935 om Køber-saken, skrevet på baksiden av hans skjema for mayakalenderberegningen!
Vente på Roald Amundsen
Reportasjene handler videre om Albert Einsteins teorier, om korrupsjonen i det amerikanske politivesenet og om jordskjelvene i Mexico. Ola er til stede som ingeniør og korrespondent på Svalbard sommeren 1923 når Roald Amundsen forventes å ankomme med luftskipet. Og skuffelsen må ha vært stor når dette ikke blir noe av på grunn av tekniske problemer!
Se brev fra Kings Bay på Svalbard datert 26. juni 1923: om at Amundsen snart ventes, men han kom jo aldri…
Etter Amundsens forsvinning trøster han moren i et brev datert 21. juni 1928, sendt fra Philadelphia, med at Amundsen nok vil klare seg og at alle ”her” følger utviklingen med spenning.
Brev fra utlandet
Ola Apenes skriver om det han opplever i utlandet som nytt, overraskende, tidstypisk. Se noen eksempler her:
- Brev skrevet i perioden 3.-5. mars 1920 i Zürich: om en kantonal avstemming ang. stemmerett for kvinner, noe som (ikke overraskende) ble blankt avvist. Først så sent som i 1991 fikk hele Sveits en kvinnelig stemmerett.
- Om første dagen i Paris 22. september 1921.
- Philadelphia (USA) datert 27. mars 1928: om det amerikanske rettsvesenet på slutten av 1920-tallet.
- Brev fra USA skrevet i 1928 (mangler førstesiden): om husarbeidsdeling i amerikanske småfamilier og ikke minst om utviklingen av talefilmen.
- Ett av de første brevene fra Mexico datert 16. juni 1929 synliggjør hans fascinasjon for urbefolkningen.
Alarm for Trotskij!
En stor sak, ikke minst for hans journalistiske virke ble Lev Trotskijs (1879-1940) ankomst i Mexico på 1930-tallet fram til Trotskij ble drept i august 1940. Det er ingen andre enn Ola Apenes som da er ”vår mann” i Mexico i følge Aftenposten, og i brevene til Kitty forteller han om hvordan det gikk seg til at han fikk intervjuet med Trotskij: Se brev datert 10. november 1937.
I et brev datert 20. oktober 1939 forteller han bl.a. om hvordan han installerer telefon- og alarmanlegg hjemme hos Trotskij!
Familie og vennskap
Ola Apenes stiftet selv aldri familie, men fremstår i brevene og særlig i dem som er skrevet av andre etter hans bortgang, som en person med store sosiale evner, som raskt tilpasset seg nye omgivelser og som knyttet sterke bånd. Det er derimot få brev som gir direkte innblikk i Ola Apenes’ følelsesliv.
Vi vet for eksempel at han hadde en nær vennskap og inspirerende arbeidsfelleskap med den kanadiske forfatter og folkloristikk-professor Frances Gillmor (1903-93). Dette fremgår av rørende brev skrevet av Gillmor til Kitty Apenes etter hans død. I brevene til moren nevner Ola Apenes Gillmor bare et par ganger fra 1937, som en slags ”elev” som hjelper ham i hans arkeologiske arbeid. Derimot etterlater brevene til moren i sin helhet et sterkt inntrykk av et varmt og nært mor-sønn-forhold, preget av gjensidig respekt og ikke minst stor interesse for den andres gjøremål. Dette kan være alt fra Olas studier- og karriereplaner, familiære og andre festligheter, barneoppdragelse hos venner og begeistringen for kino og film.
Krigen og det siste brevet
Fra og med annen verdenskrig kjennes avstanden mellom Norge og Mexico stor, og informasjon om utviklingen i Europa når bare fram sporadisk og forsinket. Det blir stadig vanskeligere å sende og motta brev, og korrespondansen med Fredrikstad og familien stopper opp i oktober 1941, noe som må ha vært en enorm påkjenning for fremfor alt moren Kitty.
Se Ola Apenes’ siste brev datert 19. oktober 1941 med påskrift av Kitty Apenes.
Brå slutt
Det neste de hører om ham, er nyheten om hans død. De får beskjed om at Ola i 1943 hadde meldt seg som frivillig til flyvåpenbasen ”Vesle Skaugum” i Canada for å kunne bidra sitt til Norges frigjøring. Her dør han uventet og brått av komplikasjoner rundt en sannsynligvis for sent oppdaget blindtarmbetennelse. Hans urne ble senere overført til Norge og jordfestet i Fredriksstad 17. november 1945.
Et kort, men innholdsrikt liv får en brå slutt. Men fortellingen om det lever godt bevart i Nasjonalbibliotekets magasiner.
Kilder
Nasjonalbiblioteket Brevs. 832: Brev fra og til Ola Apenes. Se NBs elektroniske katalog for håndskrifter og andre tematiske samlinger Hanske: www.nb.no/hanske. Her finnes det en detaljert katalog over de enkelte brevene og andre dokumenter vedrørende Ola Apenes.
Apenes, Ola om seg selv i: Studentene fra 1916, s. 11 og 12.
Husby, Olaf: Glemte forskningshelter i Sør-Amerika. Gustav Strømsvik Ola Apenes To nordmenn i mayaenes verden. Power Point til foredrag 3. november 2011. Brevs. 823 inneholder forresten ett brev fra Strømsvik til Apenes, datert 18. mai 1934.