Det gamle skatollet

Skatollets forrige eier

Min svigermor poengterte at den siste som hadde hatt skatollet, var hennes far, lagdommer Gerhard Vilhelm Jynge (1877-1945). Han døde da ”Austri” på grunn av en feiltakelse ble senket av engelske fly ved Leirvik på Stord. Gerhard Jynge hadde fått det av sin far, overlærer på Hamar, Anton Henrik J. Hirschholm Jynge (1837-1906). Mer visste hun ikke. Mine spørsmål om skatollets alder eller opprinnelse, samt spørsmål om en signet som fantes i en av skuffene, forble ubesvart. Jeg måtte vente i tjuefem år etter mitt første besøk i Bergen før jeg fikk svar på skatollets opprinnelse, og i mer enn tretti år før de første sporene av signetets opprinnelse dukket opp.

Gamle notater dukker opp

I 1996, etter mine svigerforeldres død, da jeg holdt på å tømme loftet deres, kom jeg over notater dekket av en sirlig skrift og et lite maskinskrevet manuskript. På første siden sto det skrevet: ”Slektsbok - Hirschholm, Jynge”. Jeg visste ikke på det tidspunktet at jeg hadde startet en lang vandring i min kones aner. Notatene var laget i perioden 1939-42 av Gerhard Jynge. Mange tiår i forveien hadde han startet nedtegnelser av fortellingene til sin bestemor Gerhardine Augusta Hirschholm Jynge (1816-1906). Den gamle damen kunne i sitt 83. år fortelle noen utrolige historier om slekten og om gjenstander og steder som hadde tilhørt familien. Blant disse notatene fant jeg ett som ga meg svaret på skatollets opprinnelse.

På den var det skrevet: ”Det gamle skatollet er en bryllupsgave fra kammerherre Løvenskiold til Gert Hyll Jynge”. Jeg fant senere at Gert Hyll Jynge ble født den 19.1.1756 og døde den 9.12.1813. Gerhard Jynge fortalte videre at G.H.J. den gang var forvalter ved Bolviks Jernverk og ble gift med Inger Christoffersdatter Bomhoff Manal (1759-1830), datter av kaptein og trelasthandler i Brevik Christoffer Manal(ca 1706-1774) og Inger Gavensdatter Wright (1724-1764). Bryllupsdatoen er imidlertid ukjent. Jeg kunne da, siden deres først og eneste barn Christine Marie Jynge ble født i 1790, antyde at de giftet seg og fikk skatollet omkring 1788-1789.

Giveren

Men hvem var giveren, den såkalt ”kammerherren” Løvenskiold? Noen linjer i notatene hjalp meg på veg. Gerhard Jynge hadde nemlig skrevet: ”..bestemor hadde ikke noe godt øye til den Løvenskiold, hun karakteriserte ham med et ord av ham selv: «det styggeste syn jeg ser er en velklædt arbeider!»”. Det var ikke bare bestemoren som hadde en hard dom over ”kammerherren”, følgende fant jeg i Aschehougs konversasjonsleksikon: ”… utpreget aristokrat… mislikte folkebevegelse… synes at demokratisk valgrett var farlig… I 1836 tok ansvar alene for Stortingsoppløsning og ble dømt til 1000 spd. i bot og måtte søke avskjed…”

Hans far Herman Leopoldus hadde ved sitt giftemål med Inger Borse arvet Bolvik Jernverk ved hennes død. Etter å ha blitt kolossalt rik, emigrerte han til Danmark hvor han kjøpte Løvenborg eiendom på Sjælland. Han ble adlet til Løvenskiold og fikk tittelen kanselliråd. Han fikk to sønner: Herman den eldste og Severin Løvenskiold som arvet Bolvik Jernverk. Han skulle bli den siste stattholder i Norge. Severin var baron og altså den samme mann som ga det gamle skatollet til min kones 4-tippoldefar.

Signetet 

Signetet var det vanskeligere å finne ut av. Det eneste holdepunkt jeg hadde, var at det var lagret sammen med noen dåser skravert med tallet 1650. Bildet ble lagt ut på Internett i 1997. Jeg ba folk som kunne gi meg opplysninger om å ta kontakt. Flere familiemedlemmer hadde teorier, men ingen var god nok.

Ti år senere, i 2007, sendt Arnstein Rønning meg en mail. Han holdte på å utarbeide Internett-sider om heraldikk og registrering av gamle segl. I boken "Heraldisk nøkkel" av Herman L. Løvenskiold, hadde han, på bakgrunn av de heraldiske elementene som preget seglet, funnet opplysninger som tydet på at vi hadde med Hirschholms familiesegl å gjøre. Jeg var veldig glad at den siste gåten var løst. Ikke noe overraskende resultat i så måte, men jeg fikk bekreftet at det gamle skatollet og seglet hørte sammen.

Litt mer om Hirschholm-slekten 

I mellomtiden hadde jeg brukt mange år for å finne ut mer om den gamle Hirschholm-slekten. Dette førte meg tilbake til den første kjente av slekten, Niels Olufsen (ca 1603-1652) som var født på Hørsholm nær Helsingør, Danmark. Han var fiskerimester på slottet Hørsholm (eller Hertzholm/Hirschholm på tysk) og fogd i Telemark. Noen grener av hans etterkommere skulle adoptere Hirtzholm/Hirschholm som etternavn, bl.a. koffardikaptein Nils Jørgen Hirschholm (ca 1775- 1827) som giftet seg den 9.12.1815 på Venstøp (som ble kjøpt opp senere av familien Ibsen) i Skien med Christine Marie Jynge (1790-1831). Hun var ikke noen annen enn datteren til vårt skatolls eier Gert Hyll Jynge.
 

_______________________________________________________________
Denne fortellingen er et bidrag til DIS-Norges konkurranse om digitale familiehistorier. Øverst til høyre på siden vil du finne en lenke til mer informasjon.