Vakttårnet på Linnekleppen

Drar du nordover fra Østfold-kysten – innover i fylket – vil du etter hvert komme til det skogkledde, myrlendte området østfoldingene med stor frimodighet kaller ”Fjella”. Sydøst i dette småkuperte landskapet på grensen mellom Rakkestad og Marker kommune rager Linnekleppen 325 meter over havet. På toppen av Kleppen ligger brannvakttårnet – 17 meter høyt, i sin tid ett av åtte bare i Østfold, i dag Nord-Europas eneste bemannede brannvakttårn. Kommer du her en sommerdag og klatrer alle trinnene opp i tårnet, er du omtrent så nær himmelen som du kan komme i Østfold. Og herfra har vaktsomme øyne gjennom tiden hatt oppsyn med omgivelsene horisonten rundt.

Den spede begynnelse.
I tidlige tider var det brannvarde på Linnekleppen. På 1700-tallet var bønder fra nabogårdene pålagt vedlikehold av varden. De skulle også holde vakt og tenne varden hvis fiender nærmet seg. Men i 1907 hadde adskillig mer moderne og effektive varslingssystemer overtatt, og fra Linnekleppen skulle det ikke lenger speides etter fiender men etter skogbrann.
Østfold Skogselskap satte opp brannstasjonen i løpet av vinteren 1907 -1908 etter å ha vurdert Linnekleppen til å ha det videste utsynet. Tårnet sto ikke høyere enn 3 meter over bakken og målte 3x3 meter. Det tekniske utstyret begrenset seg til kikkert, kart og telefon.
De første 20 årene var det ansatt 7 vaktmenn. Den første var Kristian Murtnes som kom fra en av de nærmeste gårdene. Fra 1927 var bemanningen adskillig mer stabil; på over 80 år var det bare ansatt 5 brannvakter.

Nytt tårn.
Skogselskapet besluttet å bygge nytt tårn i 1934. Da var det gamle branntårnet gått ut på dato. En 17 meter høy metall- og betongkonstruksjon ble reist i løpet av vinteren. I de seneste år er tårnet bardunert med stålvaiere slik at det ikke svaier så sterkt. Og til Klara Buer, tårnets eneste kvinnelige brannvakt, skulle tiltre i 1977, ble hytta pusset opp ved hjelp av Rakkestad HV. Skogselskapet syntes nok en kvinne fortjente litt penere omgivelser enn mannfolka hadde tatt til takke med. Ut over dette gjør tårnet fra 1935 fortsatt nytten.
Klara Buer satt vakt på Linnekleppen fra 1977 – 1986. Hun har skrevet boka ”Linnekleppen” om tiden i tårnet og sagn og historier fra området.
Lengst arbeidstid i tårnet hadde Johan Olsen. Da han ga seg, kunne han se tilbake på 35 sesonger på Linnekleppen. I hans siste sesong ble filmen ”Johan på Kleppen” lagd.
Også Per Evensen, den siste vakten på Kleppen, har vært med på film. Dokumentarfilmen ”Loop” tar for seg personer som har gjort utradisjonelle valg midt i livet. Sekvensen om Evensen er tatt opp på Linnekleppen i 2003.

Veien fremover.
Fremtiden har vært usikker for brannvakta på Linnekleppen. Brannovervåkingen foregår for en stor del med fly, og mange av østfoldkommunene er lite villig til å betale for en vakt i branntårnet i tillegg. Heldigvis ser det ut til at bevilgende myndigheter har fått øynene opp for at tårnet og vakttjenesten har verdier ut over brannberedskapen. Tårnet har bl.a. stor historisk verdi, og det er et yndet turmål. I 2006 registrerte Evensen 2500 besøkende fra 16 land. Ved 100-årsjubileet i 2008 fortonet fremtiden seg relativt lys, og driften var sikret i alle fall til 2010.
 

Kilder:
”Fjella i Indre Østfold” av Svein Syversen
”Linnekleppen – Brannstasjonen som betjenes av én person” av Carl Erik Larsson, Budstikken 2008