På

Sommeren 1942 var det stor aktivitet fra tysk side i å bygge bunkers på strategiske steder i Tennevollområdet. Noen bunkers var tømret opp av bjørkestokker som de hentet fra skogen, men mange ble støpt i betong. Vi ser rester av disse enda i dag.

I denne sammenheng ble gårdbrukere som hadde hest, rekvirert til å stille opp med hest og vogn. Å ikke møte opp var straffbart. Hesten til min onkel, Erling Ellingsen, ble rekvirert. Han hadde selv kjempet på Narvikfronten og var ikke lysten på å utføre tyskarbeid i det hele tatt. Men å sende hesten på tyskarbeid hvor han selv slapp unna, det kunne han godta.

Jeg var 12 år og hadde brukt hesten flere ganger så jeg kjente den godt. Jeg påtok meg kjørejobben og stilte med hesten og kortvogna hos den tyske arbeidsleder. Jeg ble anvist til en bunker som de grov ut på Melen. Herfra kjørte jeg gruslassene ca. 1 km og tømte de på Moveien, som da fikk nytt, godt grusdekke. Å styrke veinettet var også en viktig del av strategien til okkupanten.

Jeg kan ikke minnes hvor mange dager jeg holdt på, men da jeg var ferdig ble jeg bedt om å skrive regning, og det gjorde jeg. Etter konferanse med min onkel skulle han ikke ha noe for hesten, så jeg kunne beholde hele beløpet. Jeg satte kr 50,- på regningen og gikk til den tyske kassereren, som hadde kontor i et sivilt hus på Tennevoll, hos familien til Ludvik Ingebrigtsen. Kassereren het Phillip Ehrkraft og kunne godt norsk. Jeg fikk pengene, kr 50,-, og takket. Det jeg minnes i denne forbindelse var at han formante meg til ikke å bruke alle pengene på en gang, men gjemme noe til seinere. Phillip var i 40-50 årene og sannsynligvis familiefar. Phillip bodde lenge på Tennevoll og ble godt kjent av sivilbefolkningen. I 1973 var Phillip og hans familie på besøk på Tennevoll og hilste på kjente. Kr 50,- i 1942 ville ha utgjort ca kr 1.000,- i dag.