Utkantsbutikken som sosial arena for bygdefolket

- Vi har bra med penger, og de utkantsbutikkene som er med i programmet får god hjelp til både å tenke nytt og å gjennomgå ergen virksomhet sammen med en bedriftrsådgiver, forteller Sellevoll, og legger til at programmet anses som en stor suksess. Det var i 2003 at Bjørnar ble spurt om å være kommunenes representant i Merkur styret. Dette er kompetanse som anses som viktig for kommunen. Styret i Merkur ledes av fylkesmann i Nord-Trøndelag, Inge Ryan.

Drivstofforsyningen i utkanten

Et av satsingsområdene i år er å sikre drivstofforsyninga ute i distriktet. Den kombinasjon de støtter er nærbutikk kombinert med salg av drivstoff.  – Det er kommet nye forskrifter for lagring og håndtering av drivstoff, dette sammen med at de store oljeselskapene ønsker å trekke seg ut av distriktene fordi de tjener for lite penger. Vi har funnet ut at servicen med å få kjøpt bensin og diesel i utkantsbutikkene hindrer handelslekkasje. Det er forresten pumpene som må fornyes med digitale løsninger og chiper. Dette dekker Merkurprogrammet, forteller Sellevold. Han forteller om utkantsbutikken i fiskeværet Nordmela på vestsiden av Andøya. – Der trengte de teknisk oppgradering på pumpeanlegget sitt. Det kostet 300 00 De fikk 150 000 av Merkurprogrammet, 90 000 av Nordland Fylkeskommune og 10 000 av Andøy Kommune. Departementet ser at dette gir en positiv utvikling for bygdebutikken.

Distriksbokhandelen

- Ett annet felt som Merkur programmet har jobbet med er distriktsbokhandelene utenfor de store kjedene. De stod i fare for å bli lagt ned da den offentlige innkjøpsordningen endret seg, og boksalget til skolene ble borte. Bokhandlerne ble regnet som krumtappen i det kulturelle arbeidet. Der gikk programmet inn med kursing og opplæring, og det programmet har hatt gode resultater.

Butikken som sosial arena

- Ønsker å sikre at butikkene i utkantsnorge fortsetter som møteplass og stoppested. Det sikrer som vareforsyningssted for befolkningen i tillegg til at det er en viktig sosial arena. I samarbeid med butikkene ønsker vi å løfte deres bevissthet om viktigheten av at de er krumtappen i bygdeutviklingen. Butikkeier får en gjennomgang av det fysiske miljøet, slik at kundene etter hvert får en funksjonell butikk med et representativt vareutvalg. Bygdefolkene får en butikk de er stolt av og gleder seg til å handle i selv om enkelte varer er dyrere enn i kjedebutikkene. Lag og foreninger i bygda kan bidra inn i butikken med kultur, temamøter og sosialt samvær. Sentraliseringen er stor og dette er et virkemiddel til å stå i mot den trenden. Ønsker vi spredt befolkning, ja så må den sikres med et servisetilbud som butikken er.. I dette prosjektet er det med 14 butikker fra Nord- Trøndelag og Nordland. De skal jobbe konkret for å komme på sporet etter tiltak som styrker distrikshandelen.  Dette prosjektet startet i Stjørdal for vel en måned siden, understreker Sellevold.

Sentralisering

det foregår en sentralisering i hele Europa som hører hanTykje te. 50 % av menneskene bor allerede i byer og urbaniseringen fortsetter. Prognoser viser at i 2050 vil 75 % bo i byer. Det er alvorlig. Folk må forstå at dette berører dem i sterkere og sterkere grad. Jentene flykter fra bygda. Om det ikke er arbeidsplasser blir de borte. En butikk er et sted der flere kan jobbe, og et viktig tilskudd. Et eksempel på ei bygd som har snudd trenden er fiskeværet Bleik på vestsiden av Andøya, med sine 420 innbygger.  Der startet et par opp Landsbyservice Bleik. Butikken har gått med overskudd fra første dag, og skaper trivsel i bygda. De har i etterkant av oppstart deltatt på Merkurprogrammet Sellevold. – Moralen er også at om kundene er misfornøyd må de ta det opp med butikkeier, så pleier det ordne seg.

Fokus i nærbutiken

- Folk i distriktet trenger både bensin, medisin og skummamelk. Derfor må nærbutiken kunne dekke disse basale behov. Undersøkelser viser at sosialhjelpsbudsjettet øker dersom butikken forsvinner. Dette er interessant for departementet. De ønsker å legge til rette for at folk handler i sin nærbutikk. Jeg vil understreke at Merkurprogrammet er en del av statens satsing på utkantene. Butikkene som blir med i programmet får to år samlingsbasert oppfølging. De får ei hånd å holde i, en gratis konsulent. Dette er et folkelig og sindig arbeid som ser på regnskap og analyserer markede. De ser på butikklokalene og gir økonomisk hjelp til fornying. Det er også lagt inn kartlegging av behovene til innbyggerne på stedet. Det kan arrangeres folkemøte om butikken som en aktivitet, og det gis aktivitetstilskudd etter en plan.

Konklusjon så langt

Sellevold viser til at det er 550 butikker i hele Norge som har deltatt, og at departementet ser på resultatet av denne satsingen som rimelig distriktsutvikling som gir konkrete resultater. Mer kompetanse til folk i butikken gir bedre inntjening og flere tilbud. Dette kommer befolkningen til gode. – Vi sliter med å få kommunene til å erkjenne viktigheten av å ha lokalbutikken på den politiske agendaen. De ser det enda ikke som politisk viktig, men det som er interessant for departementet, bør også være det som enhver kommune. Det er viktig at kommunen har en sterk bevissthet rundt egen handel og at de gjør sine innkjøp lokalt avslutter Sellevold med.

Finnmark og Nord-Troms

Elisabeth Gaqmst Mathisen holder til i Alta og er Merkurkonsulent for Nord-Troms og Finnmark. – Jeg har god kontakt med butikkene i mitt distrikt. Mange har deltatt  på Merkur. Om det enda er noen småbutikker der ute som ikke kjenner til oss, oppfordrer jeg til å ta kontakt. Butikkene i de samiske områdene deltar på lik linje med de andre utkantbutikkene. Når det gjelder ”Butikken som sosial arena” er det et pilotprosjekt som kjøres nå. Vi har hatt henvbendelser fra kommuner som har ønske om å delta på dette. Vi vil se om det er mulig å få til noe lignende, men i mindre målestokk i vår region, Avslutter gamst Mathisen.

Share to