Solbrillene til Hans Johan Hansen

Hans Johan og Olufine Hansen bodde på Opdal fra huset sto ferdig i 1916. Fina døde i 1966 og Hans Johan 10 år senere. Begge to var flinke med hendene – og meget nøysomme. Ingenting blei kasta. Kunne det ikke repareres kunne det kanskje brukes til noe nytt. Nevenyttighet og oppfinnsomhet forvandla det gamle strykejernet til ei slegge og melsekken fra Vaksdal mølle til et flott forkle med pyntebånd.

Johan Oddvar, en av de nærmeste naboene til Opdal, brukte å besøke Hans Johan og Fina. Han mener det er godt mulig at Hans Johan laga solbrillene selv. Solbriller var nok ikke vanlig å bruke på den tida, men Hans Johan arbeidet en periode i gruvene i Birtavarre og behøvde nok beskyttelse mot sollyset etter lange opphold i mørket.

Men det er flere som stifta bekjentsak med solbrillene før de blei en museumsgjenstand. May-Tove kan fortelle denne historia;

” Dette skjedde på slutten av 60-tallet, og mote var viktig for jenter på 12 år. Klassen skulle ha skidag og alt var såre vel. Kvelden før skidagen ble sekken pakket og utstyret forøvrig gjort klart. Det eneste jeg nå manglet var solbrillene, men de var og ble borte. Hans Johan som bodde i nabohuset var på besøk og bivånet fortvilelsen min. Han tenkte seg om og lyste opp da han kom på at han hadde jo faktisk solbriller. Jeg stusset litt, for jeg hadde aldri sett han med solbriller, men han stappet pipa på nytt og gikk hjem for å hente dem.

Jeg var selvsagt spent og det var nok mine foreldre og. Da Hans Johan kom tilbake og trakk fram brillene, ble det ganske tyst i stua og mine foreldre noe lattermilde. Høflig, som jeg i alle fall da var, takket jeg for at han hadde hentet dem og la dem i sekken. Jeg får nå avsløre at solbrillene ikke ble tatt ut av sekken før jeg var hjemme fra en ellers flott skidag.”