• Photo: Svein Ulvund (Opphavsrett)
  • Photo: Helge Sunde (Opphavsrett)

Bresprekkar

Det finst i utgangspunktet tre typar bresprekkar.

Breis består av ei plastisk masse som er i rørsle. Under denne rørsla vert isen utsett for skjærspenningar, deformasjon, trykk og strekk.

Der strekkreftene er størst sprekk isen opp, og der trykkreftene dominerer vert isen stuva opp. Djupare nede i breen er trykket av overliggande is vanlegvis større enn strekkreftene. Dette er grunnen til at bresprekkar sjeldan vert djupare enn 20–30 meter, sjølv om det finst unnatak, til dømes der brear stuper ned over konvekse terrengparti.

Terrengtilhøve som verkar inn på sprekkedanninga er aukande eller minkande terrenghelling, utviding eller innsnevring av dalen, og ujamt breunderlag.

Bresprekkar vert vanlegvis klassifisert i tre grupper:
a) Randsprekkar oppstår langs kanten på breen. Fordi brerørsla minkar ut mot sida av breen, oppstår strekkspenningar som fører til sprekkar som går oppover og innover mot midten av breen. Sprekkane vil etter kvart følgje ismassen nedover, raskast inn mot midten av breen, og verte lukka. Nye sprekkar vil etter kvart verte danna på tvers av dei gamle.

b) Tverrsprekkar vert danna der breen har eit brattare fall. Den konvekse sida vender oppover. Større fart midt på breen vil endre på dette etter kvart. Tverrsprekkane kan vere monaleg større og djupare enn randsprekkane og det er vanlegvis ein høgdeskilnad mellom iskanten på båe sider av sprekkane (lågast på den sida som er nedstraums breen).

Bregleppe (ein bruker av og til det tyske ordet «bergschrund») er ein spesiell type tverrsprekk som vert danna oppe under bratte fjellsider der breen strøymer bort frå fjellsida. Vanlegvis vert ikkje breglepper danna heilt inn mot fjellet, men nokre meter eller timeter frå. Dette skuldast at breen nærast fjellet kan vera fastfrosen til underlaget eller ha for stor friksjon mot underlaget til å halda like stor fart som resten av snø-/ismassen.

c) Lengdesprekkar oppstår vanlegvis der dalen utvidar seg, eller der det ligg ein langsgåande fjellrygg under breen.

Ikkje alle typar bresprekkar passar inn i dette systemet. Ofte kan sprekkane ha eit komplisert mønster. Vert trykket i overflata stort, vert isen stuva saman og dannar spisse ryggar og tårn. Dette skjer vanlegvis ved ein innersving eller ei innsnevring i dalen, og nær ei dalside.
 

Share to