Damer med HATT

De overdådige, nesten overlessede hattene ”fløt” på de brede, høye frisyrene, og kuliminerte i størrelse rundt 1910-11.

Jugendstil
I sin plassering, oppbygging og garnitering var hattene sterkt preget av Art Nouveau-stilens asymmetriskie uttrykk. Med sin svungne, ofte skjevt oppbrettede bremmer, var de gjerne plassert frampå hodet, lett forovertippet og eventuelt på skrå mot høyre.

Hattenålen,
som ble populær allerede på slutten av 1800-tallet, ble nå en absolutt nødvendighet for å feste hattene. Nålen var imidlertid livsfarlig. Den var så lang og spiss at den ble forbudt på sporveier, med mindre den var utstyrt med en beskyttelsesknott for enden!

Fra ca. 1912 ble de enorme, bredbrennede hattene avløst av mer beskjedne størrelser. De lavpullede hattene ble erstattet av høye, rundpullede typer; bremmen ble smal og hattene trukket godt nedover pannen. Høydeeffekten ble ofte understreket av avstivede, sentralt plasserte fjær, og garneringen ble stram og enkel. Slik dannet de forbilde for krigsårenes og 1920-årenes hattemote, og overgangen til funksjonalismens uttrykk synes mindre brå.

På "nett" siden 2005
Bildene er fra det overdådige Sponlandarkivet ved Aalesunds Museum. Foreningen DIS (Data i Slektsforskningen) registrerte og digitaliserte 48.000 glassplater på dugandsvis i perioden 1999 til 2000.
Utstillingen ”Damer med hatt” ble satt opp i mai 2000 ved Aalesunds Museum. Alle bildene har vært søkbare på nett siden 2005.

Kilde:Katalog nr 2, 1987, Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, dir. Jan- Lauritz Opstad.