Modig kvinne

Tilbakeblikk
I 1901 vedtok Stortinget loven om den betingete stemmerett for kvinner ved kommunevalg. Dette betydde at kvinner med en minsteinntekt på 400 kroner i byene eller 300 kroner på landet fikk stemmerett. Hvis kvinnene levde i formuesfellesskap med en mann som hadde betalt skatt, fikk hun stemmerett.  Store grupper av arbeiderkvinner hadde ikke en stor inntekt, og fikk derfor ikke stemme. De fortsatte derfor med sine aksjoner med demonstrasjonstog.
I 1901 foreslo Kvinnestemmerettsforeningen at man skulle ha en tverrpolitisk «upolitisk» kvinneliste. Arbeiderpartiets kvinneforening avviste dette forslaget. De fortsatte med sine demonstrasjonstog fram til 1910. Da fikk kvinner allmenn kommunal stemmerett. Selv om kvinnene nå hadde fått stemmerett var det mange kvinner som ikke benyttet seg av denne rettigheten.

Ishavsfamilie
Gitta var født 5. oktober 1869 i Tromsøysund, og vokste opp på gården Reinen. Hun var politiker og kvinnesaksforkjemper, og datter av Johan Hagerup (1846–1924) som var ishavsskipper
og Marie Moe (1846-1929). Det sies at hun vokste opp i et miljø der kvinnene måtte klare seg alene.  Faren til Gitta var borte i månedsvis under fangstsesongen, og arbeidet hjemme det måtte kvinnene ta seg av.  
Hun reiste til Kristiania i 1890-årene og fikk kunnskap om arbeiderbevegelsen, her jobbet hun i en melkehandel i følge folketellingen for 1900. I Kristiania bodde hun i Uranienborgvegen 4 I samme bygg bodde Anders Jønsson som var salmaker fra Malmø. Gitta og Anders ble et par. I Kristiania fikk de kunnskap om et samfunn som var preget av fattigdom, og utstrakt misbruk av alkohol. Gitta ble engasjert i avholdssaken gjennom  I.O.G.T. Etter noen år i Kristiania vender Gitta og hennes mann Anders tilbake til Tromsø. Det var et stort behov for håndverkere i Tromsø på denne tida og Anders åpner salmakerforretning i Strandgata 35. Senere etablerer han møbelforretningen A. Jønsson.

Politikeren Gitta

Gitta  var en av Tromsøs mest sentral skikkelse i byens arbeiderbevegelse.  I 1911 stiftet hun Tromsø Arbeiderkvinneforening, og i 1913 fikk hun den sosialistiske svenske agitator Anna Maria Katarina ”Kata” Dalström til Tromsø for å holde foredrag med en etterfølgende debatt. Kata hadde en temperamentsfull personlighet og viste et brennende engasjement som fenget tilhørerne. Kata og Gitta var ganske like, de var begge opptatt av kvinnens plass i det kristne klassesamfunn og kvinnens plass i det samfunn de ville være med på å skape. I Tromsø holdt Kata et foredrag på 1,5 time med fokus på kvinnen og sosialismen, «vi krever rettferdighet og ikke ble barmhjertighet» det sagt. 

«Vær ikke mannfolkredd sa Gitta, de er ikke det spor verken klokere eller flinkere til å ordlegge seg enn hva dere er selv», sa Gitta Jønsson til kvinnene.

I Tromsø by var hun gjennom sin politiske karriere medlem av både bystyret, formannskapet, skolestyret, fattigstyret og fabrikktilsynet.  Avholdssak, kommunepolitikk, nasjonal politikk, kvinneorganisering og mødrehygiene blir noen av Gittas store kampsaker.  Gitta sa også « Ska vi gå med på de ? Vil dokker at de ska fortsette på denne måten? Hun stilte kritiske spørsmål for å få folk til å engasjere seg. Er det sånn vi vil ha det sa hun. På politisk grunnlag tok hun opp kampen for å endre forholdene.
Gitta ble valgt inn i bystyret og formannskap i 1913 var begynnelsen på nesten tjueårig periode som kommunepolitiker. Kommunepolitikk dreide seg ikke bare om deltakelse i  bystyre og formannskap. De ble valgt inn i ulike styrer, nemnder og råd.
Gitta Jønsson var formann i Nord-Troms Arbeiderparti i flere år, og hun var medlem av Arbeiderpartiets landsstyre 1923–45. Hun var vararepresentant til Stortinget fra kjøpstedene i Nordland, Troms og Finnmark 1934–45 og møtte i to uker vinteren 1938. Etter krigen var hun aktivt med i Internasjonal kvinneliga for fred og frihet. Gitta Jønsson døde i mars 1950.

 

 

Share to