Den første kvinne i Ålesund bystyre

Lite hadde det nyttet for henne å forsøke seg på noe slikt tidligere. Kommunevalget i 1901 var nemlig det første lokalvalget der kvinner også fikk stemme. I motsetning til det som gjaldt for menn, var kvinnenes stemmerett fremdeles begrenset. Kravet var skattbar årlig inntekt på minst 300 kroner, eller formuesfellesskap med ektefelle som hadde tilsvarende. Først i 1901 ble det full "kommunal" likestilling på dette området.

Allmenn stemmerett var et resultat av mange års arbeid. Mens stemmerettsutvidelsen på 1800-tallet var forbeholdt menn, ble det i siste halvdelen av dette århundret også stadig flere som engasjerte seg for at kvinner i Norge skulle få stemmerett. Ved dannelsen av Norsk Kvinnesaksforening i 1884 ble kampen for kvinnelig stemmerett for alvor et politisk tema. Men også innenfor kvinnesaksforeningen var dette et omstridt spørsmål: Mange ville at utvidelsen skulle skje trinnvis. Ved politisk skolering, f.eks. gjennom deltakelse i skolestyre og fattigstyre, ville kvinnene etter hvert få erfaring nok til å kunne påta seg politiske verv i kommunen. Der ville de i sin tur opparbeide seg et erfaringsgrunnlag til å kunne delta ved stortingsvalg. Mer radikale grupperinger, med kvinnesakspioneren Gina Krog i spissen, ville at begge kjønn skulle ha samme politiske rettigheter - uten disse "mellomstasjonene".

I møte med den politiske virkeligheten i landet i disse åra, var det likevel den gradvise linjen som vant fram. Det skyldes flere forhold: Blant annet viste det seg at ingen av de politiske partiene engasjerte seg i særlig grad for kvinnenes rettigheter i politikken. Spørsmålet om kvinnelig stemmerett ble nedstemt i Stortinget både i 1890, i 1893 og i 1895. Motgangen gjorde at forkjemperne for kvinnelig stemmerett, som i 1885 hadde dannet Kvinnestemmerettsforeningen, endret strategi: I 1897 foreslo foreningen overfor Stortinget å gi kvinner stemmerett ved kommunevalg. Noe av bakgrunnen her var at dette i så fall kunne vedtas med vanlig flertall - og ikke to tredjedels flertall. Dermed ville det bli enklere å få gjennomført en slik reform.

Foreningen fikk rett. Den 29. mai 1901 kom utvidelsen av loven, som innebar at også kvinner skulle få stemmerett ved kommunevalg. Mens mennenes stemmerett på dette tidspunktet var blitt det som kan kalles "allmenn" var den kommunale stemmeretten kvinner fikk, fremdeles avgrenset: For å kunne stemme måtte ei kvinne ha betalt skatt siste år for en minimumsinntekt av 300 kroner - eller leve helt eller delvis i formuesfellesskap med ektefelle som betalte tilsvarende. Likestilling på dette området kom først i 1910.

Hva var det så for et lokalpolitisk landskap Carla Barstad trådte inn i? Vi vet at der i Ålesund fantes både kvinnesaksforening og ei forening som kjempet for innføring av allmenn stemmerett for kvinner. Samme år som Stortinget vedtok utvidelsen av stemmeretten, altså i 1901, sendte Aalesunds Kvinnestemmerettsforening et brev til Stortinget. I brevet het det blant annet at så lenge kvinner ikke har stemmerett, vil foreningen protestere mot en hver utvidelse av den mannlige stemmeretten.

I byens aktive miljø av kvinnesaksforkjempere fantes der altså i 1901 også de som selv kunne tenke seg å stille til valg ved det kommende kommunevalget. Fire lister kjempet om velgernes gunst. Det var Høyre, Venstre, Nye Venstre og Arbeidernes Liste - som stilte for første gang. Arbeidernes Liste var for øvrig den eneste som ikke inneholdt kvinnelige kandidater. Høyre hadde fem, Nye Venstre fire, og Venstre hadde tre.

Bare ei av disse ble altså innvalgt, Carla Barstad. Kjell Skorgevik, som har skrevet en grundig artikkel om kommunevalget i 1901, framholder at selv om Barstad selvsagt stilte uten politisk skolering, hadde hun lang erfaring fra organisasjonsarbeid. (Sunnmørsposten 8.9 2001)

31-åringen, som til daglig var lærerinne ved byens folkeskole, var, sammen med sin søster, nemlig en av initiativtakerne til å etablere Aalesund KFUK i 1891. Barstad var aktiv i foreningen så lenge hun levde, og ble dens andre æresmedlem. Skorgevik nevner at også foreningens første æresmedlem, Petrine Devold, stilte på Høyres liste ved dette valget – men da uten å nå opp.

Det kristne foreningsmiljøet utgjorde altså den viktigste rekrutteringsbakgrunnen for de kvinnene som først engasjerte seg i lokalpolitisk arbeid i Ålesund. Grunn til å minnes det også – under årets stemmerettsjubileum.