Gardsarkivet på Søndre Nøtåsen er et av de eldste og største i Elverum. Det inneholder i alt 142 dokumenter og spenner fra 1684 og fram til 1900-tallet. Her er brev, skjøter, attester, skifter, kontrakter, regnskapsbøker og kvitteringer med mer. Grunnen til at dette arkivet er så godt bevart, skyldes for det første at samme slekta har sittet på garden fra 1600-tallet og fram til i dag, og for det andre at nåværende eiers oldefar, Gudor Husa (1849–1932), var en ivrig samler av alt gammelt.
Frode Myrheim har registrert og avfotografert alle dokumenter og segl i Nøtåsen-arkivet, og Sør-Østerdal Slektshistorielag har sørget for å gjøre bildene, over 1300 til sammen, tilgjengelig for allmenheten på DVD.
Et kuriøst dokument i dette gardsarkivet er et hefte med tømmerregnskap fra åra 1754–1756. Regnskapene stammer fra den skriveføre gardbrukeren Knut Knutsen (ca. 1726–1790) på Søndre Nøtåsen, som tydeligvis også har fungert som tømmermerker. Det er ikke opplysningene om tømmerdrifta som gjør denne kilden så spesiell, selv om disse opplysningene er interessante nok i seg selv. Det oppsiktsvekkende her er noen personlige notater som Knut har ført inn i heftet, og da særlig datoen for når hans andre kone, Olea Persdatter (1737–1820) fra Knausen i Våler, mistet møydommen!
Knut og Olea giftet seg i Elverum 29. desember 1755, etter å ha blitt trolovet i Våler den 24. november, med et digert følge på 20 hester, som Knut skriver. Olea flyttet til gards den 13. desember, men allerede 8. november, over to uker før trolovelsen, hadde paret sitt første samleie. Seksuelt samkvem før ekteskapet var kriminalisert, men likevel ganske vanlig i det gamle bondesamfunnet, blant annet for å teste kvinnens fruktbarhet. Et barnløst ekteskap var ei ulykke, og barn var en forsikring mot en ellers utrygg alderdom. Om kvinnen ikke viste tegn til å bli svanger, kunne det være aktuelt å avlyse det påtenkte ekteskapet. I motsatt fall inngikk man oftest ekteskap. Derfor ser man gjerne at brura nedkommer før det har gått ni måneder siden vielsen.
Det unike i dette tilfellet er at selve datoen for det første samleiet er bevart. Selv i våre dager er det nok uvanlig å notere slikt. Det ser ikke ut til at Olea og Knuts første samleie medførte at Olea ble med barn, men likevel inngikk de ekteskap. Deres eldste barn, dattera Ingeborg, ble trolig unnfanget i midten av oktober 1756, altså nesten et år etterpå.
Denne historien er et eksempel på hva gamle papirer kan fortelle. Dessverre er mye slikt blitt kastet av tankeløse og uinteresserte eiere under opprydding av loft og kjellere, men på Søndre Nøtåsen er heldigvis alt i behold. Om man kommer over gamle papirer man ikke ønsker å beholde selv, må oppfordringa bli å ikke kaste det, men levere det til nærmeste distriktsmuseum eller statsarkiv, til bevaring for ettertida.
Litteratur
Frode Myrheim: Den fjerde Knut Knutsson på Syndre Nøtåsen i Tjukke Slekta nr. 2/2006, og Gardsarkivet på Syndre Nøtåsen i Tjukke Slekta nr. 3/2008.