• Photo: (C) MUST-Stavanger maritime museum (Opphavsrett)
  • Photo: (C) MUST-Stavanger maritime museum (Opphavsrett)

Skipsportrett

Skipsportretter er ikke bare nostalgiske minner fra en svunnen tid, de kan også være viktige kilder til vår maritime historie

Hva er er skipsportrett?

Skipsportrett er maleri av et navngitt fartøy. Det er oftest forsynt med en tekst som forteller om hvor det hørte hjemme og hvem som var skipper. Skipet framstilles alltid i profil, sett fra siden og med seilene braset så hardt opp at de nesten står i skipets lengderetning. Noen ganger er skipet sett aktenfra gjengitt i bakgrunnen av motivet.

Målet med skipsportrett er å vise hvordan skipet så ut. Disse kravene til nøyaktig gjengivelse av skipstekniske detaljer går på bekostning av en realistisk gjengivelse av et fartøy under seil. Ofte står både flagg og seil oppspent i skipets lengderetning, som om vinden blåser fra forskjellige kanter samtidig. Til tross for at det tilsynelatende er hard vind i riggen, kan det ofte se ut som om skipet ligger helt stille i sjøen. Spesielt eldre skipsportretter fremstår gjerne som naive og flate, samtidig som de har en imponerende detaljrikdom. 

En kunsthistorisk sjanger utvikles

Fra midten av 1700- tallet fremsto skipsportrettet som en selvstendig sjanger i billedkunsten. Den vokste frem i Italia og bredte seg raskt til de store sjøfartsnasjonene i Nord-Europa. Selv om detaljrikdommen varierte fra maler til maler, skjedde det også en kvalitetsendring over tid.


På 1700- tallet var skipsportrettene tydelig preget av verftenes konstruksjonstegninger. Forarbeidet ble gjerne utført med tynn strek og linjal, slik at motivet fremsto som linjerett, skjematisk og stilisert.
 

På 1800- tallet ble formen mer frigjort og virkelighetstro. Den sirlige gjengivelsen av tekniske detaljer måtte vike for en mer korrekt fremstilling av hvordan skipet oppførte seg i sjøen. Denne utviklingen ble forsterket ved at skutemalerne tok i bruk nye materialer og teknikker. Hovedvekten av skipsportrettene ble laget med penn og dekkende vannfarge på papir, en akvarell teknikk som kalles gouache. Denne teknikken var billig, tørket hurtig og var velegnet til å gjengi små detaljer.

Fra midten av 1800-tallet ble oljemaleri mer vanlig. Dette førte til en stilendring, da penselstrøket ikke tillot samme detaljrikdom som pennen. Det ble vanskeligere å skille mellom skipsportrett og andre marine malerier fordi selve portrettet fikk en mer naturlig utforming og ble plassert i et mer naturlig miljø.
 

På begynnelsen av 1900- tallet hadde seilskipene utspilt sin rolle, samtidig som fotografiet utkonkurrerte portrettmaleriets funksjon. Fram mot første verdenskrig ble skipsportrettmaling gradvis mindre populært.
 

Les mer om skipsportrett:

Berggren, Brit:
Identifisering av fartøyportretter. Norsk Sjøfartsmuseums årbok 1973, s 73-97. Oslo 1974.

Davidson, A.S.:
Marine Art & The Clyde. 100 years of Sea, Sail & Steam. England 2001.

Grøtvedt, Paul:
For fulle seil. Marinemaleriet i norsk billedkunst. Oslo 1999.

Holm-Petersen, F:
Skibsportrætmalere. Troense 1967

Lampe, Carl Henrik:
En systematisk gjennomgang av et utvalg norske skutemalerier fra det 19. århundre. Masteroppgave i Kunsthistorie, Universitetet i Oslo 2006.

Poulsen, Hanne:
Danske Skipsportrætmalere. Handels- og Søfartsmuseet på Kronborg. Søhistoriske skrifter XV. København 1985.

Tibbles, Anthony:
Illustrated Catalogue of Marine Paintings in the Merseyside Maritime Museum Liverpool. England 1999.

Stavanger Sjøfartsmuseum:
Stavanger Tall Ships. Skipsportretter fra Stavanger Museums Samlinger. Stavanger 1997.
 

Share to