Sild i tomat
Hermetisering er en fransk oppfinnelse for å gjøre matvarer mer holdbare. Allerede tidlig på 1800-tallet eksperimenterte franskmennene med denne konserveringsmetoden, hvor maten steriliseres ved å legges i tette beholdere som så varmes opp. I Norge ble de første hermetikkboksene produsert på 1840-tallet. Fra 1870-årene var Stavanger kjerneområdet for hermetikkindustrien med røkte brislingsardiner som hovedproduktet. Etter hvert ble det også brukt småsild.
Det virkelige gjennombruddet for hermetikkindustrien kom i perioden 1900 til 1920. En rekke nye fabrikker så dagens lys, særlig i årene 1915 og 1916. Flere hermetikkfabrikker ble etablert på Helgeland i årene før 1920. Kåre Hansen skriver i boka ”Dæ sto i avisa” at det ved utgangen av 1919 var ni hermetikkfabrikker på Helgeland. Den tiende var under etablering.
På Nesna kjøpte eierne av hermetikkfabrikken Roaldsø den gamle dampmeieribygningen høsten 1915. Nesna dampmeieri var i ferd med å gå konkurs, men før konkursen solgte de bygningen til stavangerfirmaet for 4000 kroner. Etter et par måneder med ominnredning og installasjon av maskiner kunne produksjonen starte.
I 1916 hadde fabrikken 30 ansatte, og det var planer om utvidelse. 18. november 1916 opplyste lokalavisa Nesnaposten at 214 kasser sild var kommet til Roal. ”Det arbeides under høytryk for tiden” sto det i avisa.
Hovedproduktet til hermetikkfabrikken var sild i tomatsaus. Som ved andre hermetikkfabrikker ble mesteparten av produksjonen eksportert. Råstoffet var småsild, blant annet fisket i fjorden Sjona. I en avisartikkel, også den fra 1916, kan vi lese hvordan produksjonen ved hermetikkfabrikken foregikk. Rensing av sild skjedde i 1. etasje. Der ble hodene kuttet av og innvollene fjernet. Avfallet ble benyttet til dyrefôr. I 2. etasje la arbeiderne silda i esker og lokk ble lagt på eskene som førtes inn i en maskin som presset lokket fast i eska. Deretter var det tilbake til 1. etasje, denne gang til kokeriet. Etter et 45 minutter langt dampbad var hermetikken klar til bruk. Journalisten hadde selv smakt på varene og skrøt av produktet.
Arbeid for ungdom
Hermetikkfabrikken var et nytt tilskudd til næringslivet på Nesna. De fleste livnærte seg den gang av jordbruk og fiske. En del fikk også sitt utkomme gjennom håndverk, handel eller embete. Industri var så å si fraværende. På Langstrand i Sjona, som da var en del av Nesna kommune, ble det rett nok opprettet en hermetikkfabrikk i 1916. På 1890-tallet var det også gjort et mislykket forsøk på gruvedrift på Tomma. Men fortsatt skulle det gå et par år før Nimrod sildoljefabrikk tronte fram på Vikholmen, og lærerskole på Nesna var ikke engang på planleggingsstadiet.
Arbeidet på hermetikkfabrikken var sterkt sesongbetont, i likhet med annen fiskeindustri. Tilgangen på råstoff varierte, i tillegg til at for eksempel mangel på emballasje kunne forårsake produksjonsstans. Om sommeren var det gjerne fullstendig stopp i virksomheten. Men særlig for unge jenter var hermetikkindustrien et alternativ til det tunge slitet som tjenestejente på gårdene. På hermetikkfabrikkene tjente de bedre, og det var kortere arbeidstid.
Da Roal startet opp produksjonen kom noe personale, blant annet bestyrerinnen, fra Stavanger. Etter hvert ble Einar Monstad fra Ølen bestyrer. For øvrig var arbeiderne i hovedsak lokale ungdommer. Peder A. Hansteen (f. 1902) forteller i sine memoarer at han arbeidet ved fabrikken i konfirmasjonstida.
- Det kom en del folk sydfra, da fabrikken eides av et stavangerfirma. Men også en del av stedets folk hadde arbeid. Der ble røkt og nedlagt småsild- mussa- i hermetikkbokser. Under konfirmasjonen i 1917 var jeg og noen andre konfirmanter der og arbeidet på fritiden. Men denne industri var sesongbetont, og da nedgangstiden kom, og i tider med lite råstoff tilgang ble det ikke arbeidet på Nesna, men i selskapets andre fabrikker sydpå. Det var i det hele en usikker bedrift for stedet, som enkelte år sto stille, skriver han.
Astrid Handå (1901-1991) var 15 år, og yngst av de ansatte, da hun begynte på fabrikken i 1916. Hun la sild i boksene for hånd. Arbeidstida var 9 timer pr. dag, seks dager i uka. Hun syntes fabrikken ga frihet
- Fabrikkarbeide var bare en lek i forhold til å være tjenestejente. Der gikk jeg åtte måneder uten en eneste ordentlig fridag, fortalte hun seinere i et avisintervju.
Astrid Handå hadde først vært taus på prestegården. Hun giftet seg med Sigurd Johan Handå (1902-1992), som også arbeidet ved hermetikkfabrikken. Han jobbet på røykeriet, og kunne stå 20 timer sammenhengende for å få ferdig nok sild til hermetisering. Det var akkordarbeid, og lønna var bedre enn på gårdene
Konkurs på konkurs
Roaldsø familien sin hermetikkvirksomhet på Nesna ble kortvarig. I 1918 var fabrikken konkurs. Nils Juul Wiig fra Sandnessjøen kjøpte hermetikkfabrikken på auksjon i juli 1918. Wiig var foretningsmannen og fiskeoppkjøper. Blant annet var han fra 1917 medeier i Lurøy sildoljefabrikk. Han kjøpte også meieribygningen i Steinsvik på Dønna etter en konkurs der. For hermetikkfabrikken på Nesna ga han 22 000 kroner. Oppstarten måtte utsettes til høsten 1919 fordi det manglet blikk til emballasje. Allerede i 1920 gikk imidlertid også Wiig konkurs. Hermetikkfabrikken Roal på Nesna hadde på det tidspunkt et tap på over 31 000 kroner. Salgssummen på auksjonen var 10.000 selv om fabrikken var verdsatt til 25.000 kroner.
Hermetikkfabrikken var i godt selskap. 1920-tallet var preget av en rekke konkurser, eierskifter og nedleggelser. Hermetikkindustrien var særlig utsatt. Etter 1. verdenskrig sank lønninger og priser. Det utenlandske markedet var dårlig og norske fabrikker fikk ikke solgt varene. Lånene måtte likevel betales.
På Nesna fortsatte hermetikkproduksjonen sporadisk, med arbeid i høstsesongene, fram til 1937. Da ble hermetikkfabrikken nedlagt for godt. Under 2. verdenskrig ble bygningen brukt som stall av okkupasjonsmakten. Seinere fungerte den lenge som bygdas kinolokale, og lokale for Nord-Norsk filmcentral. På 1970-tallet var det bilverksted i første etasje, og etter hvert hybelleiligheter i 2. etasje. På begynnelsen av 1980-tallet ble bygningen revet da Nesna entrepenør satte opp sitt forretningsbygg. Ingen fysiske levninger vitner lengre om at det en gang lå en hermetikkfabrikk på Nesna.