Å stelle i stand til bryllup i ”gamle dager”, var noe helt annet enn nå til dags. Det var ikke uvanlig at gjestelista var på over hundre stykker og vel så det med smått og stort.
I bryllupsgården ble møblene i stuene plassert på loft eller uthus for få plass til spisebordene, plassert i hesteskoformat, i stua der bevertningen skulle foregå.
Bryllupet varte bestandig lørdag og søndag, og ikke sjelden kom langveisfarende gjester på fredag. Kopper, kar, bestikk, duker og annet som en trengte, ble lånt i nabogårdene til slikt stort selskap.
Det ble vaska og baka, slakta og brygget øl. Ølet kunne være nokså sterkt. Bryllupsdrammen var det ”kjelmesteren” som tok seg av og den skulle være av fin og god kvalitet. En og annen hadde sikkert ei lita ei på lomma også.
Kjelmesteren gikk også kokkene for hånden og hjalp ellers til der det trengtes.
Det var to kokker som stilte opp på fredag for å forberede maten. Hovedretten bestod som regel av sosekjøtt (kjøtt i mørke) eller sodd og desserten var sviskergrøt med fløtemelk.
Maten ble kokt i eldhuset på gården i ei stor jerngryte.
På selve bryllupsdagen var det først storslott frokost, så reiste brudepar og gjester til kirken der brudevielsen foregikk for så å vende hjem til middagen.
To matmødre var bestandig alminnelig, deres arbeid bestod i å legge maten til rette ved alle bordsettinger og måltid og å ta vare på maten som ble til overs. Fire oppvartere var vanlig, to i hver stue. Det var ikke uvanlig med tre bordsettinger ved hvert måltid.
Så når den siste bordsetningen av middagen var over, var det tid for kaffe og kakeservering til de første.
Kaffekokken hadde ansvaret for kaffekokinga og å holde varmen i alle ovner både i første og annen etasje. Dette var særlig viktig på vinterstid. Strømmen fikk vi først i desember 1953.
Koppvaskinga hjalp alle til med for det måtte gå fort mellom hver bordsetting. Ikke alle gårder hadde innlagt vann.
Kveldsmaten kunne være forskjellig, ertersuppe med kjøttboller og brød var ikke uvanlig.
Når det var bryllup, i alle fall her i Jøsundet, ble gjestene innlosjert på alle nabogårder.
Ungdommene stakk seg bort mellom måltidene, holdt leven og ablegøyer med ei lita ei på lomma. Kortspill, særlig ”Vist”, ”Mattis” og ”Cassino” var populært.
Etter kaffen begynte dansen og spillemannen kom med trekkspillet sitt. Det var stor stemning og alle gledet seg med brudeparet.
Bryllupsdansen foregikk i ungdomshuset på Jøstølen, på Jøa ble ei stue ryddet eller de ordnet det på annet vis.
Andredagen startet med frokost med brød, vafler, rømmegrøt og for det meste hjemmelaget pålegg, men også noe innkjøpt.
Middagen på søndag bestod i mange tilfelle av lapskaus og rømmegrøt. Også denne dagen var det like mange gjester og bordsettinger.
Etter kaffen var ”Stabbdansen” en verdig avslutning på et vellykket bryllup.
Det ble plassert en stabbe midt på dansegulvet. Brudeparet var først oppå stabben. En kjeks eller et småbrød ble plassert i munnen på den ene og så skulle den andre spise kjeksen og til slutt endte det i et kyss. Flere ble plassert på stabben, særlig personer en hadde lagt merke til hadde et godt øye til hverandre, men som offisielt ikke var kjærester.
Flere var på stabben, ikke bare par, men likt og ulikt til stor munterhet.
Gjestene danset og klappet og spillemannen var den som dro dansen i gang.
Etter hvert som dagen rant ble bryllupsfesten avsluttet.
Bryllupspresangene var som oftest det første husgeråd av utstyr til ” eget hjemme” som vi sa.
Beninger
Det var vanlig med beninger (mat) som ble gitt til bryllupsgården fra alle nabogårdene. Ei stor kremkake eller ei anna kaffekake, en stor bolle rømmegrøt (til frokostbordet), en stabel vafler og et stykke ”hemsmør” (hjemmekinna smør), gomme eller anna ost var også vanlig. Dessuten ei stor spanne med nysila melk ( 10-15 liter), og 2-3 liter sur rømme til rømmegrøten på andredagen.
Bryllup ble holdt til alle årstider, men selvfølgelig var alt lettere i sommerhalvåret.
Ved det neste bryllupet i grenda, var det kanskje naboens tur. Da ble tjenestene gjengjeldt med beninger og innlosjering av bryllupsgjester. Og da var det igjen duket for feiring, familielag og et brudepar som stort sett var i lykkelig omstendighet!
Pokalen i ungdomshuset ble siste gang brukt ved et bryllup 17. august i 2002. Det er foreløpig den siste bryllupsfesta i Ungdomsly.
Skrevet av
Berit Gjøstøl