• (Opphavsrett)
  • (Opphavsrett)
  • (Opphavsrett)
  • Photo: Næs Jernverksmuseum (Opphavsrett)

"Et bortgjemt lite paradis"

 Lovise Andrea og Jacob Aalls lysthus

Dette lysthuset er ikke bare et romantisk motiv på et tørkle, det har eksistert i virkeligheten. Det lå på eiendommen Sletta i Holt i Tvedestrand, som i dag er en del av 18-hullsbanen til Arendal og omegn golfklubb. Lysthuset er borte, men like øst for golfbanen ligger Storegård, der jernverkseierfamilien bodde, og selve jernverket, som nå er museum.

Et paradis for nygifte

Lovise Andrea og Jacob var nygifte da de kom til Næs Jernverk i 1799. Noe av det første de gjorde var å lage seg et lite utfluktssted, et lysthus. I sine erindringer beskriver Jacob Aall det som ”et bortgjemt lite paradis preget av frodighet og blinkende små elver med ørret og perlemuslinger”. Han forteller også at det var kona Lovise Andrea som ”bragte det til udførelse” - altså lysthuset - på sin vanlige, grundige måte. Lysthuset lå en liten spasertur vest for hovedbygningen, der Lilleelv og Marendalselva møtes, og der kunne de nygifte slappe av i romantiske omgivelser, kanskje også invitere med seg venner når det var tid og anledning til det.

Eremitagen

Huset var enkelt bygd, og skal ha vært kledd med bjørkenever. Når man åpnet døra ble man møtt av "Søren eremitt" - en mekanisk figur som reiste seg og bukket! Lysthuset fikk derfor navnet Eremitagen.

Den romantiske parken Lunden

Lovise Andrea hadde sitt eget bibliotek, der hun blant annet hadde "Skrifte om Havedyrkning og Blomsters Opelskning, hvormed hun meget syslede" forteller en samtidig kilde (Schwach). Fra ca 1810 brukte hun kunnskapene og interessene på dette feltet i etableringa av den romantiske parken Lunden ved Storelva rett nedenfor jernverket. Et motiv fra parken pryder den andre enden av Jacob Aalls halstørkle.

Næs Jernverksmuseum

Selv om Eremitagen er borte, kan man fortsatt besøke jernverket og parken og få et inntrykk av det miljøet som var her på 1800-tallet. Lovise Andrea og Jacob fikk etter hvert sju barn, og det er ikke vanskelig å forestille seg at både store og små trivdes på Næs!

Et lite PS: I årene fram mot grunnlovsjubileet i 2014 vil Næs Jernverksmuseum fokusere spesielt på Jacob Aall og hans rolle i norsk historie. Du kan lese mer om dette på museets hjemmesider www.jernverksmuseet.no!

Share to