Industrialiseringsprosess
På 1910 tallet gjennomgikk Tromsø en idustrialiseringsprosess, men pågrunn av at byen ligger på en øy uten elver eller fossefall, måtte man finne løsningen utenfor byen når det skulle etablere et kraftverk som kunne forsyne kommunen med strøm. Valget falt på Ringvassøy som ligger om lag 30 km utenfor Tromsø sentrum. Denne lokaliseringen innebar at både Kvalsundet og Sandnessundet måtte krysses på havbunnen med strømkabler. Selve utbyggingen av anlegget kom i gang våren 1912, og det skulle blant annet bygges en rørgate i bratt terreng, og en vanndemning med vanninntak oppe på fjellet i over 200 meters høyde.
Under byggingen måtte arbeiderne innkvarteres på fjellet i telt i kulde og regnvær. Etter hvert ble det lagd en taubane som gjorde at man fikk fraktet opp materialer og man bygde brakker som avløste telttilværelsen.
I oktober 1913 var jobben utført, og byen fikk nå strømforsyning. Krafta ble overført til Tromsø med en 23 km lang linje med spenning på 12Kv, og det ble lagt sjøkabler over Kvalsundet og Sandnessundet på 1000 og 800 meter. Elektrisiteten kunne brukes av mange, og industrien tok den nye teknologien i bruk. I boka Tromsø gjennom 10 000 år, bind 3 fortelles det at Bladet Tromsø hadde montert sin nye elektriske baserte hurtigpresse og aksidenspresse noen måneder på forskudd, og det var bare å skru på bryteren da strømmen kom til byen. Andre bedrifter og bransjer i byen fulgte etter.
I en samtale med Morgenbladet omtalte ordføreren i byen, Arnold Holmboe det nye anlegget slik: ” Lysverket omfattes av alle med stor Interesse og Glæde. Mørketiden er næsten jaget paa Dør – Nat som Dag straaler Byen i rik Belysning. Simavikens fjerne Fossefald gir ogsaa Kraft til mange smaa iltre maskiner, der i stedse større Tal tilkobles den 28 000 Meter lange Fjernledning”
Bombing av Simavika under 2. verdenskrig
Den 18. april 1940 kom tre tyske bombefly inn over Tromsø. Et av bombeflyene bombet hangarskipet ”Furious” i Tromsøysundet uten å forårsake alvorlige skader, det andre flyet skulle bombe Tromsø kringkaster på Langnes, og de fløy flere ganger over Sandnessundet uten at de oppdaget den kamuflerte kringkastingsbygningen. Det tredje flyet slapp åtte bomber mot Simavika kraftstasjon.
I følge boka Tromsø gjennom 10 000 år i bind 3, traff den siste bomben maskinbygningen og satte stasjonen ut av drift til slutten av juni. Fordi det var mulig å koble strømforsyningen til Tromsø over kraftstasjonen i Skarsfjord, var byen uten strøm i bare fem timer.
Simavika i dag
Simavika kraftstasjon var i drift fram til 1976, og siden da har den stått tom og ikke vært i bruk. De gamle bolighusene som er tilknyttet kraftstasjonen leies i dag ut til ansatte, skoler og barnehager i Tromsø kommune. Maskinbygningen er regulert til spesialområde bevaring.
Kilder:
Simavika kraftverk, rapport fra Norsk teknisk museum, 1996
Tromsø gjennom 10 000 år, bind 3, Ishavsfolk, arbeidsfolk og fintfolk
Befaringsrapport fra Simavika kraftstasjon, 3. april 1998
Artikkel i Bladet Tromsø datert 25. september 2009
Reguleringsbestemmelser til reguleringsplan for Simavika, plan nr 504 – 1396
KINK, Kulturminner i norsk kraftproduksjon 2006
1 comment
Fikk en kommentar på fortellingen at den eldste kraftstasjonen ikke er Simavika kraftstasjon. Så der har jeg bommet litt. Men har endret dette nå.
Det eldste kraftverket i Troms, både i den forstand at bygningen er intakt og at kraftverket er i drift, er Gausvik kraftverk i Harstad. Satt i drift i 1910 og fortsatt i bruk som kraftverk. Men det kan jo være at det står intakte rester av et annet og tidligere kraftverk, som også fortjener benevnelsen ”eldste kraftverk”. Det aller, aller første elektrisitetsverket i Troms var på Hamn i Senja 1882. Det var sågar det aller første vannkraftverket i Europa og det nest første vannkraftverket i verden. Kilde: Oddvar Svendsen: Et felles gode. Kraft og samfunn i Troms gjennom hundre år 1898-1998, Troms kraft 1998.
Anonym, October 8, 2009