• (Opphavsrett)
  • (Opphavsrett)
  • (Opphavsrett)

100 års valghistorie mellom to permer

Det er flere kilder til vår valghistorie og i kommunenes arkiver finnes det mange ulike dokumenter og protokoller som belyser ulike sider av valgene i by og bygd. En av de eldste protokollene fra Listerregionen befinner seg i arkivet etter gamle Vanse kommune. Der er det en valgprotokoll som strekker seg helt tilbake fra 1828 og fram til 1930. Protokollen er kalt ”Valg-forhandlingsprotocol for Wandsöe og Fahrsunds Præstegjeld”. I over hundre år ble denne protokollen tatt frem fra arkivet når det nærmet seg valg. Protokollen er innbundet i vakkert skinn og opplysningene er skrevet med sirlig håndskrift. Protokollen viser at både skrift og språk forandrer seg mye gjennom disse hundre årene.

Valgprotokollen dokumenterer ulike sider av den lokale valghistorien. Hvem skulle stå i manntallet og ha stemmerett, hvordan var valgdistriktene inndelt, hvor skulle valgene holdes og hvem ble valgt inn på Stortinget? Dette er bare noen av de spørsmålene protokollen kan gi svar på.

Den norske valgordningen på 1800-tallet var annerledes enn den er i dag. For eksempel var det helt fram til 2. verdenskrig stortingsvalg hvert tredje år, og ikke hvert fjerde som i dag. På 1800-tallet var det indirekte flertallsvalg i Norge, noe som besto i at velgerne valgte valgmenn som deretter seg i mellom valgte selve stortingsrepresentantene.

Det første valget som dokumenteres i Vanses valgprotokoll er stortingsvalget i 1829. Året før hadde det kommet en ny og omfattende valglov.  Valget ble holdt i Vanse hovedkirke den 21. september. Etter en del diskusjon om hvor mange innbyggere som egentlig hadde stemmerett endte det til slutt opp med at ”Man skred til Valg, hvis Udfald var, at Konsul Gabriel Jochumsen Lund blev indvalgt til 1.ste valgmand med 83 stemmer”. Den andre valgmannen ble skipperborger Daniel Fredriksen.

Protokollen dokumenterer deretter stortingsvalgene utover på 1800-tallet. Det meste er skrevet med gammel gotisk håndskrift. I 1884 ble parlamentarismen innført i Norge og året etter var det klart for nytt stortingsvalg. Valgordningen var som tidligere og hele 8 valgmenn skulle velges fra Vanse valgdistrikt. Som vanlig ble valget holdt i kirken og denne gang var det 592 personer som avgav stemme, deriblant 17 forhåndsstemmer. På 1800-tallet var det ikke trykte valgsedler slik vi har i dag. De stemmeberettigede måtte skrive navnet på dem de stemte på for hånd på en lapp. Dette førte til at opptellingen av stemmene tok lang tid. I 1885 holdt tellekorpset på til langt på kveld og kl. halv åtte ”var man endnu ikke halvfærdig med optællingen”. Det ble bestemt å fortsette neste dag og på ettermiddagen dagen etter var valgresultatet endelig klart. Blant de 8 valgmennene var det sju gårdbrukere, en skipsreder, en kjøpmann og en agent. Kjøpmann Severin Abrahamsen fikk flest stemmer med 383.

I 1905 hadde de politiske partiene for alvor kommet på banen og valgordningen ble nå endret til direkte valg i enmannskretser. En person trengte minst 50 % av stemmene for å bli valgt, og hvis ingen oppnådde dette ble det gjort gjenvalg. Den 20. august 1906 var det valg med den nye ordningen og én stortingsmann skulle velges direkte fra Lister valgkrets. Abraham Berge vant valget suverent med 706 av 743 godkjente stemmer. Berge ble valgt til stortinget allerede i 1892, men i 1906 var det første gang han ble valgt direkte. I 1923 ble som kjent Abraham Berge utnevnt til statsminister men da satt han ikke lenger på Stortinget.

Kvinner fikk allmenn stemmerett i Norge i 1913 og i 1915 hadde alle kvinner stemmerett for første gang ved et stortingsvalg. Kvinnedeltagelsen førte til at valgstyrene fikk mye arbeid med manntallslistene og dette året var det hele 3176 stemmeberettigede personer fra Vanse valgsogn.

Ved stortingsvalget i 1921 ble den valgordningen vi stort sett praktiserer i dag med forholdstallsvalg i flermannskretser tatt i bruk. Mandatfordelingen ble nå mer jevnt fordelt etter de enkelte partiers stemmetall i de ulike fylkene i landet. Innbyggerne i Lista skulle den 24. oktober dette året delta på valg på ”stortingsmand for Landdistrikterne i Vest-Agder valgdistrikt”. Opptellingen viste at det ble valgt inn to representanter fra Venstre, en fra Høyre og en fra Bondepartiet. Stortingsvalget i 1930 er det siste som dokumenteres i valgprotokollen fra Vanse. En av representantene som ble valgt inn på stortinget fra Vest-Agder dette året var August Skeibrok fra Lista.
 

Share to