Viggtang

About the object

• about
  Viggtang, viggetang, viketang, vikketang av den typen som har to hendler, omtrent som ei nebbtang. Redskapet har med andre ord to hendler som er hengslet sammen i den fremre enden ved hjelp av ei gjennomgående nagle. I enden av den ene av disse to hovedkomponentene er det en spalteformet "kjeft" der tanninga på sagene kan fø...

  Viggtang, viggetang, viketang, vikketang av den typen som har to hendler, omtrent som ei nebbtang.
  Redskapet har med andre ord to hendler som er hengslet sammen i den fremre enden ved hjelp av ei gjennomgående nagle. I enden av den ene av disse to hovedkomponentene er det en spalteformet "kjeft" der tanninga på sagene kan føres inn. Innerst i kjeften vil tanninga møte en splint som er lagd av ei stålfjær, og som kan stilles ved hjelp av en liten stålkile. Ved å presse hendlene på redskapet mot hverandre kan en vigge sagtennene i ønsket retning. Viggetanga har ei utvendig spiralfjær som får hendlene til å returnere til utgangspunktet etter hvert viggegrep. Hendlene har relieffmønstre.

  Gjenstanden ble gitt til museet av renovatør Frode Pedersen på Hornmoen gjenvinningsstasjon. Pedersen hadde funnet viggetanga blant noe innkommet materiale og tenkt seg at museet trengte i slikt redskap til det utstilte interiøret fra Solheims snekkerverksted.

  Form: Tangformet

  Expand text Collapse text
• Designation Viggtang
• Alternative name
  • Brukt til å justere tannvinkel, og dermed skårbredden, på sagblad (Tidl. protokoll)
  • Viggetang
  • Viketang
  • Vikketang
• Identifier SJF.11941
• Indexing term Skogbruk Skogsarbeid Tømmerhogst Avvirkning Sag Verktøy Redskapsvedlikehold Håndverktøy
• Subject Stiliserte bladranker og geometrisk relieff på hendlene.
• Type Thing

• Inscription
  • Påskrift: Ingen
  • Stempel/sign: Ingen

• Dimensions value
  • Lengde18.0 cm

• Materials Jern

• Colour Mørk grå

• Techniques Støpt, naglet, skrudd Fabrikkprodusert

• Decoration techniques Støpt.

• Other information

  For at sagbladene ikke skulle sette seg fast i sagskåret ble annenhver sagtann bøyd (viket, vigget) henholdsvis til venstre eller høyre side i en bestemt vinkel. (For vigging av buesagblad/bogesagblad er viggtang anbefalt, se bl. a. Folkets Brevskole, "Kurs for skogsarbeidere".)

  Ut fra opplysninger i boka "Håndbok for huggere (se fanen referanser) er det skrevet slik om viggingen: "Hvor mye en skal vigge avhenger av saga (dens tynnsliping, bredde, plass for spon) - løst eller hardt virke - kvae og rust på saga. Alt etter forholdene vigges bogesag 0,20-0.30 mm - tømmersag 0,15-0.20 mm - stokksag 0,10-0,20 mm. Har saga for liten vigg, festner den seg i sporet. Har saga mye eller ujenv vigg, går den tungt eller hogger og gir stygt avskjær."

  Expand text Collapse text