1
8
100
Tvare - atså et kjøkkenredskap som ble brukt til å røre i gryter med under varmebehandling av mat. Tvara eller tvaren består i dette tilfellet av et 29,2 centimeter langt runddreid skaft, som er tappet ned i et kryss, som er sammensatt av to trekomponenter som er formet som sirkelsegmenter og som er felt sammen vinkelrett på hverandre med den buete sida nedovervendt. Ytterendene av «armene» i dette krysset fungerer som skovler når det runddreide skaftet roteres mellom håndflatene til den som tilbereder maten, noe som i de fleste hjem var en kvinneoppgave. På denne måten blandes ingrediensene i suppe- og grautretter godt, samtidig som utløste strøminger i grytas innhold reduserer faren for at noe skal brenne seg fast til botnen av kokekaret. Avstanden mellom skovlarmenes ytterender er i dette tilfellet cirka 6,4-6,5 centimeter. Den nedre delen av tvaren - den som har vært mest i kontakt med ulike matvarer under oppkoking hat fått eim mørk, brunsvart overflate. I Hedmark Bondekvinnelags bok «Hårdaskost og hærdasmat. «Gamle matretter fra Hedmark» finner vi på side 36 oppskrift på «nevagraut» hvor det legges opp til bruk av tvare eller «turu».
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Tvare - atså et kjøkkenredskap som ble brukt til å røre i gryter med under varmebehandling av mat. Tvara eller tvaren består i dette tilfellet av et 29,2 centimeter langt runddreid skaft, som er tappet ned i et kryss, som er sammensatt av to trekomponenter som er formet som sirkelsegmenter og som er felt sammen vinkelrett på hverandre med den buete sida nedovervendt. Ytterendene av «armene» i dette krysset fungerer som skovler når det runddreide skaftet roteres mellom håndflatene til den som tilbereder maten, noe som i de fleste hjem var en kvinneoppgave. På denne måten blandes ingrediensene i suppe- og grautretter godt, samtidig som utløste strøminger i grytas innhold reduserer faren for at noe skal brenne seg fast til botnen av kokekaret. Avstanden mellom skovlarmenes ytterender er i dette tilfellet cirka 6,4-6,5 centimeter. Den nedre delen av tvaren - den som har vært mest i kontakt med ulike matvarer under oppkoking hat fått eim mørk, brunsvart overflate. I Hedmark Bondekvinnelags bok «Hårdaskost og hærdasmat. «Gamle matretter fra Hedmark» finner vi på side 36 oppskrift på «nevagraut» hvor det legges opp til bruk av tvare eller «turu».
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Tvare - atså et kjøkkenredskap som ble brukt til å røre i gryter med under varmebehandling av mat. Tvara eller tvaren består i dette tilfellet av et 29,2 centimeter langt runddreid skaft, som er tappet ned i et kryss, som er sammensatt av to trekomponenter som er formet som sirkelsegmenter og som er felt sammen vinkelrett på hverandre med den buete sida nedovervendt. Ytterendene av «armene» i dette krysset fungerer som skovler når det runddreide skaftet roteres mellom håndflatene til den som tilbereder maten, noe som i de fleste hjem var en kvinneoppgave. På denne måten blandes ingrediensene i suppe- og grautretter godt, samtidig som utløste strøminger i grytas innhold reduserer faren for at noe skal brenne seg fast til botnen av kokekaret. Avstanden mellom skovlarmenes ytterender er i dette tilfellet cirka 6,4-6,5 centimeter. Den nedre delen av tvaren - den som har vært mest i kontakt med ulike matvarer under oppkoking hat fått eim mørk, brunsvart overflate. I Hedmark Bondekvinnelags bok «Hårdaskost og hærdasmat. «Gamle matretter fra Hedmark» finner vi på side 36 oppskrift på «nevagraut» hvor det legges opp til bruk av tvare eller «turu».
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Tvare - atså et kjøkkenredskap som ble brukt til å røre i gryter med under varmebehandling av mat. Tvara eller tvaren består i dette tilfellet av et 29,2 centimeter langt runddreid skaft, som er tappet ned i et kryss, som er sammensatt av to trekomponenter som er formet som sirkelsegmenter og som er felt sammen vinkelrett på hverandre med den buete sida nedovervendt. Ytterendene av «armene» i dette krysset fungerer som skovler når det runddreide skaftet roteres mellom håndflatene til den som tilbereder maten, noe som i de fleste hjem var en kvinneoppgave. På denne måten blandes ingrediensene i suppe- og grautretter godt, samtidig som utløste strøminger i grytas innhold reduserer faren for at noe skal brenne seg fast til botnen av kokekaret. Avstanden mellom skovlarmenes ytterender er i dette tilfellet cirka 6,4-6,5 centimeter. Den nedre delen av tvaren - den som har vært mest i kontakt med ulike matvarer under oppkoking hat fått eim mørk, brunsvart overflate. I Hedmark Bondekvinnelags bok «Hårdaskost og hærdasmat. «Gamle matretter fra Hedmark» finner vi på side 36 oppskrift på «nevagraut» hvor det legges opp til bruk av tvare eller «turu».
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Tvare - atså et kjøkkenredskap som ble brukt til å røre i gryter med under varmebehandling av mat. Tvara eller tvaren består i dette tilfellet av et 29,2 centimeter langt runddreid skaft, som er tappet ned i et kryss, som er sammensatt av to trekomponenter som er formet som sirkelsegmenter og som er felt sammen vinkelrett på hverandre med den buete sida nedovervendt. Ytterendene av «armene» i dette krysset fungerer som skovler når det runddreide skaftet roteres mellom håndflatene til den som tilbereder maten, noe som i de fleste hjem var en kvinneoppgave. På denne måten blandes ingrediensene i suppe- og grautretter godt, samtidig som utløste strøminger i grytas innhold reduserer faren for at noe skal brenne seg fast til botnen av kokekaret. Avstanden mellom skovlarmenes ytterender er i dette tilfellet cirka 6,4-6,5 centimeter. Den nedre delen av tvaren - den som har vært mest i kontakt med ulike matvarer under oppkoking hat fått eim mørk, brunsvart overflate. I Hedmark Bondekvinnelags bok «Hårdaskost og hærdasmat. «Gamle matretter fra Hedmark» finner vi på side 36 oppskrift på «nevagraut» hvor det legges opp til bruk av tvare eller «turu».
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Tvare - atså et kjøkkenredskap som ble brukt til å røre i gryter med under varmebehandling av mat. Tvara eller tvaren består i dette tilfellet av et 29,2 centimeter langt runddreid skaft, som er tappet ned i et kryss, som er sammensatt av to trekomponenter som er formet som sirkelsegmenter og som er felt sammen vinkelrett på hverandre med den buete sida nedovervendt. Ytterendene av «armene» i dette krysset fungerer som skovler når det runddreide skaftet roteres mellom håndflatene til den som tilbereder maten, noe som i de fleste hjem var en kvinneoppgave. På denne måten blandes ingrediensene i suppe- og grautretter godt, samtidig som utløste strøminger i grytas innhold reduserer faren for at noe skal brenne seg fast til botnen av kokekaret. Avstanden mellom skovlarmenes ytterender er i dette tilfellet cirka 6,4-6,5 centimeter. Den nedre delen av tvaren - den som har vært mest i kontakt med ulike matvarer under oppkoking hat fått eim mørk, brunsvart overflate. I Hedmark Bondekvinnelags bok «Hårdaskost og hærdasmat. «Gamle matretter fra Hedmark» finner vi på side 36 oppskrift på «nevagraut» hvor det legges opp til bruk av tvare eller «turu».
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Tvare - atså et kjøkkenredskap som ble brukt til å røre i gryter med under varmebehandling av mat. Tvara eller tvaren består i dette tilfellet av et 29,2 centimeter langt runddreid skaft, som er tappet ned i et kryss, som er sammensatt av to trekomponenter som er formet som sirkelsegmenter og som er felt sammen vinkelrett på hverandre med den buete sida nedovervendt. Ytterendene av «armene» i dette krysset fungerer som skovler når det runddreide skaftet roteres mellom håndflatene til den som tilbereder maten, noe som i de fleste hjem var en kvinneoppgave. På denne måten blandes ingrediensene i suppe- og grautretter godt, samtidig som utløste strøminger i grytas innhold reduserer faren for at noe skal brenne seg fast til botnen av kokekaret. Avstanden mellom skovlarmenes ytterender er i dette tilfellet cirka 6,4-6,5 centimeter. Den nedre delen av tvaren - den som har vært mest i kontakt med ulike matvarer under oppkoking hat fått eim mørk, brunsvart overflate. I Hedmark Bondekvinnelags bok «Hårdaskost og hærdasmat. «Gamle matretter fra Hedmark» finner vi på side 36 oppskrift på «nevagraut» hvor det legges opp til bruk av tvare eller «turu».
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Tvare - atså et kjøkkenredskap som ble brukt til å røre i gryter med under varmebehandling av mat. Tvara eller tvaren består i dette tilfellet av et 29,2 centimeter langt runddreid skaft, som er tappet ned i et kryss, som er sammensatt av to trekomponenter som er formet som sirkelsegmenter og som er felt sammen vinkelrett på hverandre med den buete sida nedovervendt. Ytterendene av «armene» i dette krysset fungerer som skovler når det runddreide skaftet roteres mellom håndflatene til den som tilbereder maten, noe som i de fleste hjem var en kvinneoppgave. På denne måten blandes ingrediensene i suppe- og grautretter godt, samtidig som utløste strøminger i grytas innhold reduserer faren for at noe skal brenne seg fast til botnen av kokekaret. Avstanden mellom skovlarmenes ytterender er i dette tilfellet cirka 6,4-6,5 centimeter. Den nedre delen av tvaren - den som har vært mest i kontakt med ulike matvarer under oppkoking hat fått eim mørk, brunsvart overflate. I Hedmark Bondekvinnelags bok «Hårdaskost og hærdasmat. «Gamle matretter fra Hedmark» finner vi på side 36 oppskrift på «nevagraut» hvor det legges opp til bruk av tvare eller «turu».
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo