• Smitang, antakelig tilvirket av den smeden som seinere brukte redskapet. I dette tilfellet har museet informasjon om at redskapet er fra Verdalsbruket i Nord-Trøndelag, men vi vet ikke hvem smeden var. Som smitenger flest er også denne sammensatt av tre komponenter: to jernstenger som er naglet sammen ved hjelp av ei diger nagle, et dreiepunkt som gjorde det mulig å gripe arbeidsstykker og holde dem fast i «kjeften» på tanga. «Kjevene» i denne kjeften er 4,2 og 4,8 centimeter brtede ytterst centimeter brede. Akkurat denne tanga har cirka 3,2 centimeter brede (1 1/4 tomme) oh 8-9 millimeter djupe utsparinger innvendig. Disse utsparingene skal tanga ha fått fordi den var beregnet på å kunne gripe firkantjern med om lag nevnte dimensjon. Bak hengslingspunktet - naglen - finner vi «armene».  De fremre delene av disse har rektangulære tverrsnitt. Cirka 20 centimeter bak sentralaksen i naglen er armene forlenget med påsveisete rundjern med cirka 1,5 centimeters diameter. Armene er om lag 65 centimeter lange bak den nevnte sentralaksen i naglen. Tanga ble brukt til å plassere arbeidsstykkene i glødende kull sentralt i smiestedet (essa), og deretter løfte dem ut igjen for forming på ambolt mens de enda var ekstremt varme og dermed formbare under smedens hammerslag. Armene på smitenger måtte være lange, slik at hendene til smeden slapp å bli for kraftig eksponert for de høye temperaturene i den sentrale delen av smistedet.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum

Tang

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Order this image

Share to