• Hette med strut, 1300-åra, Herjolfsnes, Grønland. Skulderslaget er stutt og har sidekilar, men ingen brystkile.
    Photo: Norsk Folkemuseum

Hette med strut, 1300-åra, Herjolfsnes, Grønland. Skulderslaget er stutt og har sidekilar, men ingen brystkile.

1 comment

  • Struthette, også kalt strutthette, kaprun og annet, er et historisk hodeplagg som består av en skulderkappe med en hette som smalner i en lang strut eller spiss. Man antar at slike kragehetter har vært vanlige klesplagg for både kvinner og menn i middelalderen, også i Norden, og regner dem som karakteristiske for den gotiske moten på 1300- og 1400-tallet. Struthettene ble laget av vadmel og båret sammen med andre enkle og praktiske plagg som side kjortler, kortere tunikaer, kapper og lange hoser.

    Struthetter ble vanligvis sydd sammen av to likeformede halvdeler laget av vadmel, som også kunne være i hver sin farge. Hettene var utstyrt med nedhengende krage eller skulderslag og trang hals og måttte vanligvis dras over hodet, men kunne også ha åpning med knapper foran. Struten var en båndformet kort eller lengre forlengelse av spissen på hetta. Kvinnehettene hadde en liten spiss bak, mens mennenes struthetter kunne være mye lengre. Da kunne den slynges eller surres rundt halsen slik at hodeplagget ble vindtett i kaldt vær. Mynter og personlige eiendeler kunne også oppbevares trygt i hettespissen. Det ble imidlertid flere steder, blant annet fra prester på Island, gitt pålegg om å begrense lengden og bredden på struten. I 1389 skal også den danske dronning Margrethe I ha latt Albrecht av Mecklenburg til spott og spe promenere med en strut som var «15 alen lang». Narreluene kan sees som en videreføring av middelalderens kragehetter med overdrevne struter.

    Struten og hettene utviklet seg i nye hodeplagg da klesmoter i moderne forstand for alvor oppstod på 1300-tallet. Fra 1360 ble sendelbinde, et tysk ord som egentlig betyr «silkebånd», en betegnelse for dekorative stoffstrimler på mennens hodebekledning. På 1400-tallet kunne struthetten bæres som lue, med issen stukket inn i hettens opprinnelige ansiktsåpning, og struten viklet rundt hodet som på en turban. Disse kunne være utsyrt med fliker eller tunger og hang ned omkring ansiktet. Tilsvarende utvikling sees også i de fransk-burgundiske houppelandene, side, vide kjortler med slep og uttungede kanter som ble brukt av begge kjønn etter 1380.
    Referanse: wikipedia

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Order this image

Share to