Skogplanting i Elverum i 1968. Fotografiet viser en ung mann som plasserer ei lita granplante på et plantefelt i skogen. Plantefeltet var ei hogstflate som nok hadde stått en ses...
SubjectSkogplanting i Elverum i 1968. Fotografiet viser en ung mann som plasserer ei lita granplante på et plantefelt i skogen. Plantefeltet var ei hogstflate som nok hadde stått en sesong eller to etter hogst, men som fortsatt ikke var overgrodd av krattskog. Plantearbeidet ble antakelig utført på en solvarm dag tidlig på sommeren, for plantøren arbeidet med bar overkropp. Han hadde gummistøvler på beina. Treet han planter er ei gran, en vekst som antakelig har stått fire sesonger i en skogplanteskole (såkalte «2/2-planter», som først hadde stått to år i «såseng», deretter to nye sesonger i avstandsregulert «prikleseng» før de var klare for utplanting). Da dette fotografiet ble tatt var barrotplantene nesten enerådende i det norske skogbruket. Det var nemlig slik det var mest praktisk å transportere skogplanter over lange avstander (fra planteskole til plantefelt). Plantørene bar med seg barrotplantene ut på feltet i ei lita, rektangulær plantekasse. Her lå de fire år gamle granene med toppene i en retning og røttene i en annen. For å hindre uttørking ble det gjerne lagt en mosedott eller et fuktet klede over røttene. Så ble plantestedet bearbeidet med ei hakke av fjærstål, som vi ser på bakken foran plantøren her. Det var flere måter å plassere plantene i jorda på (mot loddrett vegg og ulike varianter av flatrotplanting, samt spettplanting og planting på omvendt torv). Dette fotografiet gir ikke noe klart inntrykk av hvilken metode som ble valgt her.
Dette fotografiet er tatt av Kjell Søgård, som i fra midten av 1950-åra til han tidlig i 1970-åra ble alvorlig sjuk og døde, var fotograf med avisa Østlendingen som hovedoppdragsgiver. Søgård leverte også film og bilder til Norsk Skogbruksmuseum. Han gjorde blant annet opptakene til kulturhistoriske dokumentasjonsfilmer om eikebarkfletting (1965), grindalsfluefiske (1966), hankekjøring av tømmer (1967) og tømmerfløting i Arendalsvassdraget (1970). Søgård leverte dessuten stillfotografier til museets utstillinger og publikasjoner. Hans personlige interesser var sammenfallende med museets tematikk. Alt fra ungdomsåra var Kjell Søgård en ivrig jeger, og som voksen jaktet han elg, rein, rådyr, småvilt og fugl. I 1987 overlot enka Jenny Søgård og dattera Vera Søgård Bryn negativarkivet etter Kjell Søgård til Norsk Skogbruksmuseum (som fra 2003 har vært drevet under navnet Norsk Skogmuseum). Materialet ble forsvarlig arkivert i museets magasin, men det var i mange år lite brukt. I samband med forberedelsene til den nye basisutstillingen om jakt, ferskvannsfiske og sanking («Tråkk i mangfoldig natur, 3. byggetrinn) ble Søgård-samlinga gjennomgått, og man fant mange motiver som ble brukt i utstillingen. Vi oppdaget også en god del andre kulturhistorisk interessante motiver, som ble skannet og registrert i museets elektroniske fotodatabase. Det vil imidlertid ta lang tid før hele Søgård-samlinga er å finne i denne databasen (BB 2014).
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».