Tjæretønner nedenfor «brystet» på utbrent tjæremile. I forgrunnen på bildet ligger 16 tretønner på et underlag av rajer, i mellomgrunnen skimter vi bærekonstruksjonen for den frem...

About the object

• IdentifierSJF-F.006745
• SubjectTjæretønner nedenfor «brystet» på utbrent tjæremile. I forgrunnen på bildet ligger 16 tretønner på et underlag av rajer, i mellomgrunnen skimter vi bærekonstruksjonen for den fremre delen av mila, og i bakgrunnen ser vi bjørkeskog med et og annet furutre. Mila var plassert i svaktskrånende terreng, hvor den helst skulle ligge noenlunde beskyttet mot vind. Her er dette aspektet tilsynelatende ivaretatt ved at skogen omkring mileplassen har fått stå som en vindskjerm. Størstedelen av av milebotnen (om lag ¾) ble gravd inn i bakken, som en skålformet forsenkning. Den fremre delen, «brystet», ble reist på en bærekonstruksjon av bjørkestammer. Milebotnen skulle altså være skålformet med forholdsvis bratt hellingsvinkel mot ytterkantene. Fra fronten og innover mot sentrum av mila ble det gravd ei grøft, hvor det ble lagt et rør, fra gammelt av vanligvis et trerør, som skrådde mot avløpsåpningen under milebrystet. Røret ble dekket med jord. Bærekonstruksjonene i denne delen av mila ble dekt av torv og jord. Deretter ble milebotnen dekt med granbark eller, aller helst, bjørkenever. Neverdekket skulle bestå av fire lag inne ved sentrum av milebotnen, men det holdt med to lag ved ytterkantene. På dette underlaget ble det lagt langved, radiært fra hullet i sentrum der tjæra skulle renne ned i det underliggende holet. Oppå dette vedlaget la man mileved – kjerneved av furu (fortrinnsvis stubber) – som var kløyvd slik at tjukkelsen var maksimum 2, 5 tomme. Mileveden ble lagt slik at mila etter hvert fikk form som ei halvkule. Veden ble klubbet, slik at overflata ble noenlunde jamn og veden lå tett. Deretter ble veden dekt med granbar og torv, som ble lagt med grassida ned. Bare nederst langs ytterkanten var det i starten ei åpen sone, for det var her mila ble antent. Etter hvert som varmen bredte seg inn mot sentrum av mila ble også kantsonen tettet. Varmen hentet nå oksygen til den tørrdestillasjonsprosessen tjærebrenninga er gjennom miledekket. Etter hvert begunte det å dryppe og renne gjennom renna som kom fram under milebrystet, hvor det var plassert ei oppsamlingstønne. Det første destillatet som kom var vannblandet og tynt og gikk under betegnelsen «tjæreveg» Den beste tjæra kom midt i brenningsforløpet og var lysebrun og rein. Mot slutten ble produktet mørkere, seigere og mer grovkornet. Det å brenne ei mile som denne tok antakelig cirka to døgn.
• Type Photograph