Demonstrasjon av plantebor på hogstflate med lyngmark. Plantenboret er sammensatt av ei motorsag, der sverdet med sagkjeden er erstattet av et bor, og en trillebårliknende innretn...
SubjectDemonstrasjon av plantebor på hogstflate med lyngmark. Plantenboret er sammensatt av ei motorsag, der sverdet med sagkjeden er erstattet av et bor, og en trillebårliknende innretning som skyves eller trekkes på for forholdsvis tett- og paralleltstilte sykkelhjul. Motorsaga later til å være en JoBu senior, en modell som hadde en viss utbredelse omkring 1950. Bak hendlene på innretningen med planteboret ser vi en middelaldrende mann med gummistøvler, mørke bukser og skjorte med oppbrettete ermer. Han har bakoverstrøket, mørk hår blikket vendt mot innretningen han styrer. Denne mannen er antakelig oppfinneren, Johs. M. Andersen, som var fylkesskogmester, fra 1953 fylkesskogsjef i Rogaland. Bak ham står åtte personer, gutter og menn i ulike aldrer og betrakter innretningen. I bakgrunnen skimter vi glissen granskog.
Julius Nygaard (1882-1963) var født i Åsnes i Solør. Han var gardbrukersønn, og ble sendt til Jønsberg i Romedal der han gikk toårig skogskole. Derfra bar det videre til landbrukshøgskolen på Ås, hvor Nygard ble uteksaminert som skogbrukskandidat i 1907. Deretter ble han ansatt som skogfunksjonær, først i Aust-Agder, deretter i Telemark. Etter et par år i slike stillinger påtok han seg en del takstoppdrag og ble etter hvert skogbrukslærer på Jønsberg. I 1909-1912 arbeidet han som forstmester hos godseier Otto Aakrann i Elverum. Så, i 1912, ble han ansatt som inspektør i Det norske gjensidige Skogbrandforsikringsselskap - vanligvis bare omtalt som «Skogbrand». I denne posisjonen tillot han seg å egasjere seg i mange faglige prosjekter som egentlig ikke hadde noe med inspektøroppgavene å gjøre. Han var skogbruksredaktør i «Ukeskrift for landbruk» og i perioden 1917-1926 redigerte han Skogeierforbundets medlemsblad «Skogeieren». Her, som i Skogbrand, var han lite lydhør overfor strømininger i organisasjonen, og i Skogeierforbundet førte dette til at han måtte gå fra redaktørstillingen. Etter dette etablerte Nygaard et konkurrerende tidsskrift, «Skogbrukeren». Dette tidsskriftet greide han, på tross av mikroskopiske budsjetter, med enorm egeninnsats og hjelp fra gode kolleger, å holde liv i fram til 1955, i tretti år. Fra 1917 gav han også ut «Norsk Skogalmanakk», som kom hvert år med oppdatert basisinformasjon til og om aktører og institusjoner i næringa. Denne publikasjonen gikk under kallenavnet «Ju-Ny» - etter førstestavelsene i opphavsmannens for- og etternavn - og ble ei meget populær oppslagsbok. Julius Nygaard var også den som samlet og bearbeidet forelesningene til avdøde skogbruksprofessor Albert Karsten Myhrwold (1856-1920), og fikk dem utgitt som ei fyldig «Skogbrukslære» i 1928. Sjøl skrev han boka «Skogjordbunden og skogmarkens behandling» (1914), og han publiserte massevis av artikler i fagtidsskriftene og i dagspressen. Utenom sitt faglige aktivitetsfelt var han opptatt av friluftsliv, med svømming sommerstid og skiturer vinterstid som foretrukne aktiviteter.
Ved inngangen til 2000-tallet ble det funnet en pappeske som inneholdt konvolutter som inneholdt konvolutter med negativer, samt en del kopier (positiver) av fotografier som Nygaard har tatt i Norsk Skogmuseums arkiv. Vi vet ikke sikkert hvem som har overlatt materialet til museet, men det kan naturligvis ha kommet sammen med arkivmaterialet om Skogbrands engasjement knyttet til norske brannvaktstasjoner, som for øvrig også inneholder en del kopier av Nygaard-fotografier. Norsk Skogmuseums fotograf har samlet kopiene fra den nevnte pappesken i en ringperm (667 sk.) og negativmaterialet (1 198 nummere) i tre andre permer. Informasjon om motivene mangler, bortsett fra enkelte stikkord på kanten av et lite mindretall av negativene. Dette er en hovedårsak til at museet foreløpig bare har skannet og registrert en svært liten del av Nygaards opptak.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».