-
Photo: Barth, Agnar Johannes / Anno Norsk skogmuseum
«Fra Ekhaug planteskole, 1904 Fra A. Barths billedarkiv»
Ekhaug planteskole ble etablert i 1899-1900, på et gardsbruk det nevnte skogselskapet kjøpte til formålet. Forstkandidat Jacob Aars Kaurin ledet arbeidet i startfasen. Eiendommen ...
Ekhaug planteskole ble etablert i 1899-1900, på et gardsbruk det nevnte skogselskapet kjøpte til formålet. Forstkandidat Jacob Aars Kaurin ledet arbeidet i startfasen. Eiendommen besto i utgangspunkt av 60 dekar dyrket mark, men etter hvert ble det kjøpt til jord fra et par naboeiendommer, slik at planteskolen disponerte 85 mål jord til plantesenger. Ekhaug planteskole ble raskt en sentral institusjon i vestnorsk skogbruk. Alt etter tre-fire driftssesonger sysselsatte virksomheten 70-80 personer i høysesongen om våren, og med denne bemanninga kunne planteskolen levere over to millioner planter i året. Dermed passerte Ekhaug planteskolen ved Sandnes som Norges største leverandør av skogplanter. Anlegget ble også en arena for Klaus Hansen, Oscar Hagem og andre pionerer i norsk skogforskning. I 1911-12 ble det også gjort et forsøk på å etablere en skogskole for vestlandsfylkene i et av de gamle våningshusa på Ekhaug. Undervisningsvirksomheten her i ble ikke langvarig. På et langt seinere tidspunkt, omkring 1930, etablerte Vestlandets forstlige forsøksstasjon et klenganlegg på Ekhaug. Forsøksstasjonen var nemlig hovedansvarlig for frøleveransene til skogreisinga i kyststrøkene, noe som innebar både import av sitkafrø og annet importmateriale og klenging av kongler fra kystprovenienser på Vestlandet og i søndre del av Nord-Norge. Denne virksomheten foregikk på Ekhaug fram til 1960, da Vestlandets forstlige forsøksstasjon kunne innvie ei ny, lita klengstue i tilknytning til institusjonens nye kontorbygg på Stend. Vedtak om avvikling av flytting av skogplanteskolevirksomheten til Bergen og Hordaland Skogselskap fra Ekhaug i Os til Ulvik i Hardanger ble gjort to år tidligere, i 1958. Bakgrunnen for denne beslutningen var dels at jordvegen på Ekhaug begynte å bli utpint etter bortimot 60 års planteskoledrift, dels at planteskolearealet besto av mange små teiger hvor det var komplisert å bruke moderne maskiner og dels fordi klimaet ble vurdert som gunstigere for skogplanteproduksjon i Hardanger.
«Extrathing den 25. Oktober 1899
47. Stempel Tarif No 98 60 Kroner
Skjøde.
Undertegnede Paul Johnsen Ekhaug skjøder og overdrager herved til Bergens Skogselskab min Eiendom Brugs No 2 af Gaards No 8 Søfteland i Os af Skyld Mk. 1,79. Kjøbesummen er 7 000 – syv tusinde Kroner.
Bergen 19. oktober 1899.
Paul H. Ekhaug
Til Vitterlighet: Børre R. Giertsen Anker Anderssen»
Midthordland sorenskriverembete, pantebok 13 (1899-1902), fol. 52a
«48. Erklæring
Som beskikket Værge for Paul Johnsen Ekhaugs Børn Anders Olai Johnsen, Johan, Bernhard og Paul Martin fraskriver jeg herved for disse den Odelsret disse muligens maatte have til den af deres Fader til Bergens Skogselskab solgte Gaard, Ekhaug i Os Thinglag.
Henrik J. Søfteland
Til Vitterlighed: Ole J. Søfteland Ole N. Bergstøen
Vedhæftet var: Hermed foreskaaes Gaardbruger Henrik J. Søfteland beskikket som Værge for Gaardbruger Paul Johnsen Ekhaugs Børn, Anders Olai, Johan, Johan, Bernhard, Paul Martin, med Tilladelse fra Overformynderiets Side til at fraskrive disse Paul Ekhaugs Børn den Odelsret disse muligens maatte have til den af deres Fader til Bergens Skogselskab solgte Gaard Ekhaug i Os Thinglag.
Os den 18de Oktbr. 1899
H. Lyssand Hans Eide
Til Sorenskriveren i Midthordland: Forslaget tiltrædes, som overformynderiet igjen meddelt.
Midthordlands sorenskriverembede 21/10-99.
Karl Bergh»
Midthordland sorenskriverembete, pantebok 13 (1899-1902), fol. 52a
Extrathing 30. Mai 1900
«33. Thinglæst
Betingelser for anbud paa opførelse af vaaningshus paa Bergens skogselskabs eiendom Ekhaug i Os.
Almindelige bestemmelser:
Arbeidet, der maa begyndes, saasnart derom gives meddelelse, maa drives saaledes, at huset kan leveres fuldstændig færdigt i løbet af 6 – sex – maaneder regnet fra den dag, da meddelelse til arbeidets paabegyndelse er given. Alt arbeide udføres nøiagtig efter beskrivelse og tegning, af bedste sort materialier, i teknisk solid haandværksmæssig udførelse, og har entreprenøren hertil at skaffe alt materiale, alle arbeidsredskaber, verktøi, stillage, transport o. s. v. samt ellers ethvert biarbeide, som maatte være nødvendigt for arbeidets udførelse. I dette anbud medtages ikke grundmuren, heller ikke gulv i kjælderen eller kloakrør. Entreprenøren antager det hele arbeide for en samlet sum, saa extrabetaling ikke kan paaregnes for noget ikke nævnt, men dog nødvendigt extraarbeide. Saafremt huset ikke er færdigt til den fastsatte tid, kan byggherren fratrække entreprenøren en mulkt stor kr. 10 – ti kroner – for overskydende dage. For alle disse arbeider betaler skogselskabet entreprenøren kr. 3 700, saasnart huset er besigtiget afg skogselskabets bestyrelse og er anerkjendt som færdigt. Om forskud skulde ønskes, forbeholder skogselskabet sig selv at bestemme, hvorvidt dette skal udbetales samt beløbets størrelse. Skulde huset vise sig at være bygget annerledes end i disse bestemmelser forbeholdt og paa tegningen angivet, eller det skulde lide af væsentlige mangler paa grund af skjødesløs bygning, skal entreprenøren være forpligtet til straks og uden særskilt godtgjørelse at rette paa feilen, om det af skogselskaet matte forlanges. Saafremt entreprenøren skulde forlade arbeidet, forinden det er færdigt skal skogselskabet have ret til at lade arbeidet fuldføres paa entreprenørens bekostning. I henhold hertil betragtes alle til bygningen anskaffede materialier saavelsom selve bygningen, efterhvert som den opføres, som skogselskabets eiendom. ….. Undertegnede indgaar herved som entreprenør paa disse regler og betingelser.
Bergen den 17de marts 1900.
Johannes Iversen Soltvedt
Til vitterlighed: J. Kaurin J. K. G. Dahll»
Midthordland sorenskriverembete, pantebok 13 (1899-1902), fol. 168b
Ekstratinget 28. Juli 1920
«90. Thl.
Undertegnede skogforvalter R. Blytt paa det offentliges vegne og under forbehold av høiere vedkommendes approbation og Bergens Skogselskap ved dets viceforand Thorolf Sundt indgaar herved følgende kontrakt. Bergens Skogselskap bortleier herved fra 1. april 1919 til bruk for Statens skogskole de av denne hittil benyttede lokaler i 5 aar, saaledes at leieforholdet er uopsigelig i denne tid fra skogselskapets side, men kan opsiges av skogskolen inden hvert aars 1ste oktober til fraflyttelse 31. mars det følgende aar. Den aarlige leie er 1 000 – et tusen kroner – der erlægges efterskudsvis hvert kvartal med Kr. 250 – første gang 1. juli 1919. For øvrig gjælder bestemmelserne i den gamle kontrakt av 28. juli 1911, approbert 17. august 1911.
Statens skogskole, Søfteland pr. Brg. 2den mars 1919.
For Bergens Skogselskab Thorolf Sundt Reidar Blytt
Skogdirektørens kontor. Kristiania den 15. mars 1919.»
Midthordland sorenskriverembete, pantebok 21 (1919-1920), fol. 430a
About the object
- Identifier SJF-F.003490
- Avbildet sted Norge Hordaland Os Ho Ekhaug Planteskole
- Specific subject terms Arbeidsliv Drakt Planteproduksjon Planteskole Skogkultur
- Subject Priklearbeid i Bergens Skogselskabs planteskole på Ekhaug (Syfteland) i Os i Hordaland. Fotografiet ble tatt i 1904. Det viser ei kvinne som arbeidet med prikling. Akkurat da dette fotografiet ble tatt var hun i ferd med å spa opp ei fure med loddrett bakvegg, som det skulle prikles mot. Hun brukte en bordstubb som linjal, og skjøv midlertidig jorda til side med en flat plantespade mens hun holdt «linjalen» fast ved å tråkke på den med den ene foten. På marka, like ved siden av, lå noe som den gangen var en ny oppfinnelse, nemlig Sandens priklebrett. Priklebrettet var oppfunnet av arbeidsformannen i denne planteskolen, Anders Engelsen Sanden. Brettet så ut som en tavlelinjal: Det var ei drøyt meterlang trefjøl med et handtak på midten, men langs den ene ytterkanten var det plassert stiftepar med regelmessig innbyrdes avstand. Redskapet ble lagt parallelt med plantefura, og med stiftene utovervendt. Deretter ble det plassert planter mellom stifteparene, for eksempel med fem centimeters innbydes avstand, og med røttene langsmed den loddrette kanten. Så ble det pakket jord inntil. Så kunne priklebrettet fløttes noen centimeter, og prosessen ble gjentatt. Da dette utstyret var nytt ble denne arbeidsmåten kalt «maskinprikling», enda så manuell den egentlig var. Den representerte likevel et stort framskritt, i og med at priklinga ble både jevnere og raskere utført enn tidligere da slikt arbeid ble utført kun med snorer som hjelpemiddel. Bak den avbildete kvinna stikker det fram et jentehode. Kanskje var dette ei datter som var med mor på arbeid. Noe lengre bak skimter vi flere (to menn og ei kvinne) som utførte liknende arbeid. I ei li i bakgrunnen lå det et lite gardsbruk.
-
Title
- «Fra Ekhaug planteskole, 1904 Fra A. Barths billedarkiv» (Innskrift på konvolutt med kopi av dette og flere andre opptak fra samme anledning) Annet
- «Maskinprikling» (Innskrift på baksida av kopi av fotografiet) Produsents tittel
- Type Photograph
Send an inquiry
Your message will be sent to Anno Norsk skogmuseum.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».