Fra skogbrannvakttårnet på Haukenesfjellet i Rømskog i Østfold. Fotografiet er tatt i brannvaktens oppholdsrom, antakelig i begynnelsen av 1970-åra. Hoftepartiet på brannvakt Dan...

Den 23. april 1975 hadde Østfold Bygdeblad dette usignerte oppslaget:

«Stort møte om skogbrannvakt holdes i Rakkestad tirsdag.
Alle brannsjefene i Østfold er invitert.
Østfold Skogselskap og forsikringsselskapet Skogbrand planlegger nå i detalj det opplegg som skal brukes for skogbrannovervåkingen kommende sommer, og som et ledd i dette arbeidet er det innkalt til et stort møte i Rakkestad tirsdag i neste uke. Møtet, som finner sted i Rakkestad Sparebank, omfatter alle brannsjefene i Østfold, medlemmene i Rakkestad flyklubb samt vaktene som skal betjene tårnene på Linnekleppen og Håkenesfjellet.
I innbydelsen til møtet heter det at man tar sikte på å bruke omtrent samme intensitet i flyavgangene som forrige år, da det som bekjent ble fløyet fra en til tre turer hver dag, avhengig av hvor høy brannfaren var. Nytt av året er at flyet i år får egen mobiltelefon, som er bekostet av forsikringsselskapet Skogbrand.
Meldingssystemet for varsling av skogbranner vil bli drøftet på møtet, blant annet hvorvidt en skal få en egen kanal for skogbrannvernets radioutstyr. Dette spørsmål er for øvrig tatt opp med Teledirektoratet, opplyses det i et brev fra Østfold Skogselskap til de innbudte.
Skogselskapet har også tatt kontakt med Johan Olsen, Degernes, og Daniel Sundsrud, Rømskog, for å få bemannet de to tårnene som skal være i bruk i sommer.»

Den 12. juli 1975 publiserte signaturen «Per Skriver» i Indre Akershus Blad denne reportasjen om brannvakttårnet på Haukenesfjellet:

«Brannvakttårnet på Haukenesfjell i Rømskog har stor betydning.
Vaktmann Daniel Sundsrud har fantastisk utsikt over store deler av Østlandet og Värmland.
Jeg gruer meg til natta. Det er spådd bygevær med torden. Skogen er knusktørr og ta det fyr på et eller flere steder nå, kan det bli katastrofe, sier Daniel Sundsrud, brannvaktmann i tårnet på Haukenesfjell i Rømskog. Tårnet ligger på 327 m og er et av de to tårnene som er betjent i forbindelse med skogbrannvaktovervåkingen i Østfold fylke.
Det er Østfold fylkesskogkontor som administrerer den kombinerte fly- og tårnovervåkingen i fylket, og betydningen av denne vaktordningen har man fått flere beviser på i den senere tid. Det er Daniel Sundsrud som meldte av om brannen ved Skjeggenæs i Setskog nylig. Videre meldte han av om brannen øst for Rømsjøen torsdag. Flyet gjør tre rekognoseringsturer om dagen og har stor betydning i overvåkingstjenesten idet det også utenom å oppdage branner kan påvise brannstedet for brannmannskapene.
For Daniel Sundsrud, som har sin hverdag i dette tårnet fra mai til september kan det nok bli noe stille og ensomt av og til. Noe besøk får han av og til av folk, og noen elger og rådyr holder til i nærheten. Svala har bygd rett under gulvet i tårnet og kvidrer livlig. Mesteparten av tiden er han alene og speider utover milevide skoger, leser litt inniblant eller hører på radio.
Hva kan man se fra dette utsiktspunktet?
I syd har han utsikt til Väneren når sikten er god og langt nedover i Østfold. Østover kan han se til Rottenros og nordover ser han Aurskog-Høland, Blaker og opp til Eidsvoll. Vestover er synsranda enda lengere idet han kan se helt til Norefjell. Akkurat den dagen vi besøkte lå landrøyken i åsene og stengte for utsikten, men vi fikk se nok til å bli betatt.
Når Sundsrud oppdager brann peiler han inn vinkelen og ta så for seg denne på kartet og har retningen klar. Det eneste som kan være vanskelig er å bedømme avstanden, sier han.
På Haukenesfjell har det stått skogbrannvakttårn i mange år. Det siste tårnet ble reist i 1951, og er 15 m. høit, og godt bardunert. Jeg kunne gjerne sett at det hadde blitt en tanke høyere, sier Sundsrud, som har vært vaktmann i to sesonger på tårnet. Provianteringen foregår om kvelden eller når man anser situasjonen slik at man kan stikke av et lite øyeblikk. Han savner kjøleskap i tårnet.
I forbindelse med tørkeår oppstår en del dagligproblemer også. Foruten at man i slike tider må skjerpe blikket ekstra får man vanskeligheter med å skaffe seg livsnødvendigheter. Brønnen på Haukenesfjellet er gått tom slik at han må ned til Saga for å hente vann. Mat må han få bragt opp i enkelte tilfeller. En fuktighetsmåler viser at lufta er knusktørr. Det er tørrere enn på samme tid i tørkesommeren 1947, sier Sundsrud, som viser oss lauvskogen rundt tårnet som er helt svidd. Nå står furua og muter og er i ferd med å skifte over til brunfarge den også. Et trist syn når man vet hvilke verdier som står på spill.
Sundsrud har radiosamband med Linnekleppen i Rakkestad og overvåkingsflyet. Torsdag hadde overvåkingsflyet med seg VG-journalister på besøk over grenseskogene og var noe forsinket av den grunn. Overvåkingsflyet ligger gjerne i 7000 fots høyde og har meget god oversikt over landskapet under. På torsdag gikk de nokså lavt og kretset over brannstedet ved Kløvtjerna i Rømskog noen ganger.
Hvis man oppdager noe mistenkelig fra et brannvakttårn kan man kalle opp fly til å undersøke nærmere. Apropos radiosambandet. Jeg skulle gjerne ønske jeg kunne italiensk for de slår sterkt gjennom på denne radioen, sier Sundsrud, idet han setter på kaffekjelen. På propanapparatet har ikke Kaffelars lang oppholdstid før den er ferdig. Mens vi lar kaffen gli ned forteller Sundsrud at det av og til kan være noe villa gjennomtrekk i et slikt vakttårn.
På et rom med 10-15 kvm. grunnflate skal han ha kjøkken, soverom og stue samt arbeidsplass i fire måneder. Utstyret må naturligvis bli spartansk. Sundsrud er ungkar og vant til å stelle seg sjøl og lar tankene streife innpå jakt da han ønsker å slå i hjel noen timer. Han er harejeger på sin hals og kan i hukommelsen repetere et utall loser både i Rømskog og på Fjellet.»

Opprinnelig filnavn: brannvakt_3. tif

Original i trykkekvalitet er å finne på DVD 26.

Collapse text