I forbindelse med Stortingets behandling av skogvesenets budsjett for 1902 ble det bestemt at det skulle etableres et nytt forvaltningsdistrikt, som skulle omfatte Rendalens søndre ...
I forbindelse med Stortingets behandling av skogvesenets budsjett for 1902 ble det bestemt at det skulle etableres et nytt forvaltningsdistrikt, som skulle omfatte Rendalens søndre statsalmenning og Rendalens prestegardsskog fra Hedmarkens forvaltningsdistrikt, og Rendalens nordre og Tolga-Femundske statsalmenninger, samt Tufsingdalsgodset fra Røros skogforvaltning. Samme år var mulighetene for å fløte tømmer fra det nye forvaltningsdistriktet et tema da skogavdelingens planer og budsjettbehov ble forelagt Stortinget:
«Selv om man kan have udsigt til at faa solgt største delen af skogen fra Fæmundstrakterne til Glommens vasdrag, vil det dog være heldigt, om vasdraget fra Fæmnd og til Klara i denne elvs øverste løb og specielt nedenfor udløbet af sjøen (Gløtelven) kunde blive oprensket ved minering. Som forholdene nu er, kan man ikke gjøre regning paa et aars udflødning til Karlstad, hvorfor heller ikke de høie priser, som betales nedenfor i vasdraget, kan paaregnes heroppe.
Under post B, 1 findes nævnt, at der vil kunne bli tale om at tage tømmer over fra Klara til Glommen. Dette lader sig nu gjøre ved at tage tømmeret i land om høsten en mils vei nedenfor gaarden Fæmundsundet og derpaa kjøre det vel en fjerding til et af Glommens Bivasdrag «Grøna», der falder ud i Storsjøen. Denne opkjørsel af tømmeret lader sig betydelig lette ved anlæg av en rende med kehrad, paa samme tid som transporten derved kunde foregaa til enhver aarstid og paa kort tid. Anlægget vilde selvfølgelige skaffe større konkurrance om al den skog, som bliver fremdrevet til den øverste del af Klarelven, med deraf følgende høie priser. Men hvorvidt omkostningerne for et saadant anlæg kommer til at staa i forhold til de med samme opnaaede fordele, er endnu ikke undersøgt.
Klaraelven nedenfor Fæmundsundet er ni henlagt under fællesflødningen og holdes derfor til enhver tid i god stand. Derimod bør den gjennem Engerdalen løbende bilelv til Klara udbedres i sin øvre del.
Flødningen i det under post A, 2 nævnte vasdrag, østre Dalelven, varer to á tre aar og falder meget kostbar. Selv om driften falder meget billig, kan man derfor ikke paaregne høie priser til dette vasdrag, hvortil store strækninger af almenningens rigeste skogtrakter omkring vasdragets udspring paa norsk side hører.
Naar man endvidere tager i betragtning, at det vil være nødvendigt at istandsætte med damme og andre elvearbeider et par mindre vasdrag, Elgaaen og Sorken, der løber ud i Fæmundsjøen paa dennes østside, vil det indsees at det vilde være lidet regningssvarende at iværksætte en forceret drift inden disse store skogstrækninger, før man har faaet udført idetmindste de allermest paakrævende arbeider. Man kunde ved at realisere de nuværende beholdninger over hals og hoved resikere at tabe flere kroner pr. tylvt, og hvor det som her dreier sig om tusinder af tylvter aarlig, vilde tabet kunne komme til at andrage kunne komme til at andrage til meget betydelige beløb.
Alle disse arbeider kræver imidlertid en grundig undersøgelse og beregning, før de iverksættes, og hertil har man ikke havt det nødvendige personale.»
Subject
Tømmer på den islagte og snødekte kanalen mellom Aursjøtjern og Grøna i Elvdalen i Engerdal. De barkete tømmerstokkene er lagt i floer på isen i påvente av merking. Tre mann i bakgrunnen, en er skiløper, de to andre kan vøre skogsarbeidere eller merkere. Landskapet omkring kanalen er kledd med furu- og bjørkeskog.
Title
"Rendalen Statsalmenning. Elvdalen. Tømmer fra Almenningen (Granbergblinken 1908) paa Kanalen Aursjøtjern-Grøna. ..." (Innskrift på kartotekkort med opplimt kopi av fotografiet.)
Dette fotografiet er hentet fra et arkiv der bildene i hovedsak er tatt av statens regionale skogforvaltere og medarbeidere fra skogdirektørens kontor (skogdirektoratet [Det norske Skovvæsen], seinere Direktoratet for statens skoger og Statskog SF) i samband med befaringsreiser i forvaltningsdistriktene. Negativsamlinga, med samme nummerering, er også overlatt til museet, men mye mangler og noe er dårlig bevart, blant annet fordi opptakene i hovedsak er gjort på nitratfilm. Dette bildet har ikke bevart originalnegativ. Fotoarkivet etter den statlige skogforvaltninga omfatter også et større antall diaskopier, samt originale positivkopier utenfor katalogsystemet, men med samme originalnummerering fra DSS. Samlinga inneholder dessuten et betydelig antall nyere positivkopier som er ordnet etter emner og personnavn hos DSS, uten egne nummer.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».