«Den svenske Rentrafiks Skade paa Skogen. Lappegammer og Stabbur, Strømseidet, Kvaløen.»
Dette fotografiet ble tatt av skogforvalter Ivar Ruden i samband med feltbefaringene som dannet utgangspunkt for publikasjonen «Fremstilling av en del av den skade som de svenske f ...
Dette fotografiet ble tatt av skogforvalter Ivar Ruden i samband med feltbefaringene som dannet utgangspunkt for publikasjonen «Fremstilling av en del av den skade som de svenske flytlapper og ren har voldt på skogen i Tromsø amt» fra 1911. Dette fotografiet ble imidlertid ikke publisert. Lokaliteten bildet er hentet fra har Ruden beskrevet slik:
«Strømsdalen paa Kvaløy.
Lappernes opholdssted her er paa eidet – høidedraget mellem Strømmen og Hukbøbotten. Her har lapperne saa langt tilbake, som kjentmanden Edvard Pettersen, Hukøbotten (48 aar gammel) [antakelig husmannen Edvart A. Pettersen, f. 1860, bosatt på plassen Bakken, gnr. 66, bnr. 3] kan mindes hat sit sommeropholdssted. De bor i faste torvgammer med indvendig reisverk av træ. For tiden er der 8 beboelses-gammer med tildels flere familier i hver. Hele dette eide har tidligere været bevokset med bjerk og furu. En masse stubber efter de sidste tiders hugst forefindes. Nu er høidedraget av lapperne helt avsnauet, saavel for bjerk som furu. Kun paa en enkelt haug staar der nogen trær igjen.
Den meste skog er medgaat til samlingsgjerder; men meget er ogsaa medgaat til brændsel og gammer. De ældste gjærder har staat omtrent øverst paa eidet, men efterhvert som skogen blev opbrugt, er de flyttet nedover. Fortiden er to samlingsgjærder i bruk. Dessuten er opført fanggjærde av ca. 250 m. længde. Det afskogede areal anslaaes til ca. 200 ha.
Kjentmanden oplyser, at lapperne kun en gang for mange år siden skal ha anholdt grundeierne om at faa opføre et samlingsgjærde og om material til dette. Senere har de aldrig begjørt utvisning.
Ogsaa nede ved sjøen ved Hukøbotten forbruker lapperne aarlig skog. Før de om vaaren flytter op paa eidet, hviler de nemlig først en tid ved gaardene nede ved sjøen.
Aarlig medgaar til teltstænger og ved ikke saa ubetydelige masser av ung, retvoksen bjerk. Om høsten pleier lapperne ofte at brænde de brukte teltstænger, eller føre dem med sig herfra til Tromsøen, for at benytte dem under opholdet der.
Det er mig meddelt, at til gavnvirke tar lapperne de dertil passende materialier, hvor de finder dem i skogen. De oparbeider for salg en hel del skaaler, traug og lignende av «rikuler». Dette skal foregaa i noksaa stor maalestok. For nogen aar siden traf saaledes kjentmanden i skogen en lap, som hadde samlet sammen ca. 50 «rikuler».
Der klages over, at renen ved avbitning av kvister og avraspning av løv beskadiger skogen. »
Stabburskonstruksjoner (til venstre) og gamme, reist av svenske reindriftssamer som oppholdt seg i Troms med reinsdyrflokkene sine sommerstid. Dette fotografiet er fra eidet mellom Straumen og Hukøybotten i Straumsdalen i Tromsø kommune (da dette fotografiet ble tatt (Tromsøysundets herred»). Stabburene var i denne sammenhengen stativer som i sin enkleste form kunne bestå av tre kvistete bjørkestammer som var satt i kryss, men her var stabburene større og virkesforbruket var følgelig noe større, 20-30 bjørkestammer eller mer. Når disse konstruksjonene var i bruk ble matvarer og andre verdisaker som skulle oppbevares utenfor dyras rekkevidde surret fast på toppen, gjerne med litt teltduk som deksel. De svenske reindriftssamene som oppholdt seg i Troms sommerstid bodde stort sett i telt, men de bygde gammer til geitene, som de holdt som supplement til reinen. Gammene ble lagd med ubarkete bjørkestokker som skjelett, dekt av never og torv. Norske skogfunksjonærer var meget betenkte over de svenske reindriftssamenes beskatning av skogen i randsonen mot høyfjellet, men virkesforbruket til bygningskonstruksjoner var forholdsvis beskjedent sammenliknet med forbruket til brensel og gjerder.
Dette fotografiet ble likevel brukt som eksempel på hvordan reindriftssamisk aktivitet forårsaket avskoging i Ivar Rudens publikasjon «Fremstilling av en del av den skade som de svenske flytlapper og ren har voldt på skogen i Tromsø amt» fra 1911, se fanen «Andre opplysninger».
Title«Den svenske Rentrafiks Skade paa Skogen. Lappegammer og Stabbur, Strømseidet, Kvaløen.» (Innskrift på kartotekkort med oppklebet kontaktkopi av fotografiet.)Fotografs tittel
Dette fotografiet er hentet fra et arkiv der bildene i hovedsak er tatt av statens regionale skogforvaltere og medarbeidere fra skogdirektørens kontor (senere Direktoratet for statens skoger) i samband med befaringsreiser i forvaltningsdistriktene. Negativsamlinga, med samme nummerering, er også overlatt til museet, men mye mangler og noe er dårlig bevart, blant annet fordi opptakene i hovedsak er gjort på nitratfilm. Dette bildet har bevart originalnegativ (10,6 X 6,2 centimeter). Det fotografiske arkivet etter det statlige skogtilsynet inneholder også et større antall diaskopier, samt originale positivkopier utenfor katalogsystemet, men med samme originalnummerering fra DSS. Samlinga omfatter dessuten et betydelig antall nyere positivkopier som er registrert på emne og person hos DSS, uten egne nummer.
Aksesjon: 2001
(Dette bildet er fra ei samling som ble hentet til museet fra Statskogs lokaler i Namsos etter avtale med ledelsen der 18. januar 2001.)
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».